Politikere vil overprøve valg av tiltak mot mobbing

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

I januar fortalte Sunnmørsposten at Ålesund kommune hadde takket nei til et prosjekt støttet av Fylkesmannen, der PPT-kontorene i Møre og Romsdal skulle gis økt kompetanse om mobbeproblematikk.

Saken ble fanget opp av Høyre-politiker Monica Molvær, som i bystyret stilte ordføreren følgende spørsmål: "Mener ordføreren at Ålesund kommune har råd til å takke nei til opplæring, kompetanse og midler til å bekjempe mobbing i barnehager og skoler?" Resultatet ble at et enstemmig bystyre ba rådmannen om å vurdere saken på nytt.

Den som i sin tid takket nei, var Johannes Drabløs, virksomhetsleder ved pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Ålesund. Han understreker at han i denne saken uttaler seg på vegne av Ålesund kommune og deres Forum for oppvekst og læring, ikke som PPT-leder. Drabløs sitter for øvrig også som styremedlem i Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning.

– Det er riktig at vi for et års tid siden ble invitert til å delta i et prosjekt på fylkesplan. Påmeldingen skjedde gjennom håndsopprekning under en PPT-samling, og vi valgte av ulike grunner å ikke bli med. Denne avgjørelsen handlet både om en faglig vurdering, og om at vi var i gang med å etablere vår egen langsiktige strategi for å utvikle inkluderende utviklings- og læringsmiljøer i barnehager og skoler, sier Drabløs.

Råd til å si nei?

Etter at Sunnmørposten hadde et oppslag under tittelen "Ålesund kjører sitt eget løp mot mobbing", stilte Høyres Monica Molvær omgående spørsmål ved valget som var gjort. 28 av fylkets 36 kommuner hadde nemlig takket ja.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg ble kjent med at Ålesund hadde takket nei. Så vidt jeg har skjønt, handler dette dels om faglig uenighet om hvordan man skal jobbe med mobbing som problem, men denne problematikken er så viktig at jeg synes man kunne sette slike uenigheter til side, sier Molvær.

– Den faglig-administrative ledelsen i Ålesund kommune sier at dette ikke handler om å ta mobbing mindre på alvor, men om å velge en annen faglig innfallsvinkel. Har dere som lokalpolitikere grunnlag for å overprøve slike valg?

– Jeg ser at det går en grense mellom politikere og administrasjon, men jeg mener mobbing er et så alvorlig samfunnsproblem at der må vi som politikere være meningsberettiget. Og jeg synes ikke man har råd til å si nei til et tilbud om opplæring, kompetanse og penger som det her var snakk om. I denne saken har vi heller ikke fått mulighet til å se de faglige vurderingene eller bli med på å ta en beslutning.

– Hva forventer du blir resultatet av rådmannens revurdering?

– Et enstemmig bystyrevedtak er et tydelig signal, så jeg forventer en reell ny vurdering og forhåpentligvis et endret syn.

– Prosjektet har allerede hatt tre av fire planlagte samlinger. Er det da ikke for sent å kaste seg på?

– Det visste jeg ikke. Men det får rådmannen ta med i sin vurdering, sier Monica Molvær.

– For individorientert

Det aktuelle prosjektet foregår i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, og Johannes Drabløs legger ikke skjul på at han er kritisk til deler av Læringsmiljøsenterets mobbe-tilnærming.

– Etter mitt skjønn er dette fagmiljøet for individorientert og for opptatt av å lete etter hvem som er mobberen. Vi er mer opptatt av kollektivet. Når det skjer mobbing, er det systemet som har sviktet. Det er et avvik i det totale utviklings- og læringsmiljøet i barnehagen eller skolen, og ikke et avvik hos enkeltbarnet som er årsaken. Derfor er vi mer opptatt av forebyggende tiltak enn av reaksjoner når mobbingen har skjedd, sier Drabløs.

Tenkningen som Ålesund kommune legger til grunn, finner blant annet støtte i forskningsoppsummeringen "Forhold ved skolen med betydning for mobbing" som ble gjort på oppdrag fra Djupedalsutvalget i 2014. Her heter det: "Et hovedfunn er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen", og videre at "et utviklingstrekk i forskningen er en bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk."

– Denne måten å tenke på har vi også nedfelt i det rammeverket som vi nå jobber etter i Ålesund kommune. Der sier vi blant annet at "Barn og unge skal møtes av gode og ansvarsbevisste voksne med et tydelig verdigrunnlag. I dette møtet skal det utvikles en sosial praksis der en tar hverandre med og tar vare på hverandre. Dette betinger nærvær og nærhet i gode relasjoner mellom barn og voksne, og det er den voksnes ansvar at disse relasjonene etableres og holdes ved like. Alle tegn til trakassering, krenkelse og konflikt skal følges opp der og da."

– Hva tenker du om at lokale politikere stiller spørsmål ved de faglige vurderingene dere har gjort?

– Det er positivt at politikerne har fokus på gode barnehage- og skolemiljø, og på mobbing som problem. Men i dette tilfellet skulle jeg ha ønsket at de hadde satt seg litt mer inn i hva som faktisk er kommunens arbeid og satsing på dette feltet. Kanskje har vi ikke gjort det tydelig nok for dem, men denne saken hadde vært tjent med at de hadde innhentet mer informasjon, sier Johannes Drabløs.

Utdanningsforbundet: Faglige vurderinger må ligge til grunn

Utdanningsforbundet Ålesund har ikke drøftet saken, sier hovedtillitsvalgt Ina Enoksen, men hun er skeptisk til at lokalpolitikere skal overprøve faglige vurderinger.

– Den konkrete saken kjenner jeg bare fra media, for den har ikke vært på vårt bord. Men rent prinsipielt tenker jeg at det er positivt at politikere er opptatt av arbeid mot mobbing, men når det kommer til valg av metoder og arbeidsmåter, må det være faglige vurderinger som ligger til grunn. Når det gjelder mobbing er det en rekke programmer og tiltak på markedet. Hvilke som er best, og hvilke som skal velges er en faglig vurdering som fagpersoner må ta stilling til, sier Ina Enoksen i Utdanningsforbundet Ålesund.