Etiske problemer knyttet til programmer som skal motvirke mobbing
Det ligger gode hensikter bak de ulike programmene og verktøyene for å forhindre mobbing i skoler og barnehager, men vi ønsker å løfte fram noen sentrale etiske problemstillinger knyttet til disse programmene.
Lærerprofesjonens etiske råd har fått flere henvendelser knyttet til implementeringen av ulike (anti-mobbe)programmer/verktøy i skole og barnehage. Flere av disse programmene opererer i skjæringspunktet mellom salg av helhetlige programmer, kurs- og opplæringsvirksomhet og forskning.
I skolen er dette programmer som for eksempel Zero/Respekt, MOT, Oliveus, Art og PALS, mens i barnehagen kan vi eksempelvis nevne Steg for steg, De utrolige årene og Sammen mot mobbing.
Rådet understreker at vi anerkjenner at det ligger gode hensikter bak disse og tilsvarende programmer/verktøy, men ønsker samtidig å løfte fram noen sentrale etiske problemstillinger som bør reises knyttet til slike programmer. Denne teksten kan dermed tenkes brukt som et refleksjonsgrunnlag når slike program skal vurderes implementert og i en eventuell implementeringsfase.
Verdigrunnlaget
Det er viktig at institusjonsovergripende programmer som innføres i skole og barnehage tar utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagen og Læreplanverket for skolen som vektlegger et positivt og helhetlig menneskesyn. Om man innfører programmer som blir overgripende og gjennomgående for institusjonens pedagogiske praksis og som ikke balanserer overordnede pedagogiske hensyn godt eller bryter med formål og verdigrunnlag i opplæringslov og rammeplan, er det etisk utilrådelig å gjennomføre dem.
Det vil derfor være tilrådelig at ledere og lærere gjør en grundig analyse av verdigrunnlaget i programmer, menneskesyn og syn på sosialisering og læring før en eventuell implementering.
Mangel på samsvar i forståelse av begreper
Datatilsynet har kritisk kommentert flere programmer/verktøy. Registrering av problematferd er sensitivt og at det forekommer manglende samsvar på forståelse og definisjoner av problematferd hos programmene og kommunen/eier eller hos fagpersonell. Det gir problemer ved begrepsvaliditet både for gyldigheten av forskingsresultatene, men også hva som skal registreres som problematferd som gir plikt til dokumentasjon og pedagogiske tiltak.
Vi kan for eksempel ta begrep som ‘avvik’, ‘negative handlinger’, ‘uønsket adferd’ og ‘mobbing’. Noen former for svært strukturert registrering av slike data \skaper ikke romslighet og mulighet for debatt knyttet til hva som egentlig er normen for normalitet.
Metodefrihet og profesjonelt skjønn
Stortinget har vedtatt at lærere skal ha metodefrihet. Rammeplan og lovverk legger også vekt på stort rom for barnehagelæreres skjønn, rom for farlige vurderinger og pedagogiske vurderinger. Lærerprofesjonens etiske plattform vektlegger også at profesjonens yrkesutøvere har ansvar for metode og må utvise pedagogisk skjønn. Om man som pedagog vurderer det slik at programmer bryter med formål og verdigrunnlag i rammeplan og opplæringslov bør man ikke bidra til å gjennomføre slike programmer.
Diskusjon bør foregå i tillitsfull dialog med ledelse, kollegiet og programansvarlige over hvordan man evt. kan tilpasse programmer som kan redusere mobbing eller uheldige psykososiale miljø. Forebyggende program må vurderes mot metodefrihet og skjønn. Men metodefrihet og skjønn må også balanseres mot krav til at barn har plikt til et trygt og godt psykososialt miljø som ofte krever kollegiale eller mer gjennomgripende institusjonelle tiltak hvor eier har plikt å gripe inn.
Registrere en objektiv virkelighet
I en del programmer og verktøy blir pedagogene gitt oppgaver og skjemaer hvor det skal registreres «faktisk» eller observert atferd og ikke ta i betraktning hensikt bak atferden eller hvor bevisst den er. Det er etisk betenkelig at det registreres opplysninger om handlinger uten at den som observeres og får begrunne hensikten eller årsaken til handlingen og heller ikke fagpersonellet som tolker handlingene.
I tillegg vil slike registreringssystemer fjerne handlingen fra et handlingsforløp og en fra kontekst. Legitime og forståelige handlinger kan dermed bli feilregistrert som mobbing eller negative handlinger. Det er tvilsomt at man som observatør kan observere atferd uten å tillegge handlingene hensikt eller årsaker.
Personvern
Det stilles ulike og strenge krav til vern og bruk av personopplysninger til forskningsformål og til pedagogisk dokumentasjon og utforming av tiltak. Disse lar seg ofte ikke kombinere. Forskningsdata må anonymiseres og det er strenge krav til anonymiseringsnøkler, hvem som skal ha tilgang og bruken av disse samt at det er ofte er gitt tidsbegrensninger på hvor lenge slike data skal kunne oppbevares. Dette er det ikke gitt informasjon om og det er nødvendig.
Ved personopplysninger som er samlet inn for pedagogisk dokumentasjon og tiltak, må man kunne identifisere person for individuelle tiltak – også dette krever egne systemer for personsikkerhet. Både forskningsinstitusjon og barnehage- og skoleeier plikter å sørge for tilfredsstillende systemer for informasjonssikkerhet, personvern, hvordan data sikres, sikres mot innsyn, ha tydelige ansvarsforhold over hvem som skal ha tilgang og hvordan opplysninger kan tas i bruk av de ulike aktørene.
Samtykke
Flere programmer som kombinerer forskning med kurs og skoleutvikling har neglisjert foreldresamtykke og kun avtalt forskningsdesign og innsamling med skoleledere. Dette er ikke gyldig praksis. Hvis vi tar utgangspunkt i programmet over står det for eksempel i informasjonen til styrer og pedagogisk leder fremgår det at man tolker det slik at det ikke trengs informert samtykke fra foreldre, fordi man definerer seg som et «verktøy for å kunne følge med på sosiale relasjoner og samspillet mellom barna». Man kan derimot forske på skjemaene som er samlet inn av fagpersonell og her sier informasjonsbrevet at det trengs informert samtykke.
At datainnsamling defineres som et pedagogisk verktøy som ikke er underlagt informert samtykke og forskningsetisk regelverk, er problematisk i dette designet. Også oppbevaring av data, tilgang på personopplysningene og anonymiseringsprosedyrene er uklare og dårlig redegjort for.
Forskning, salg og kurs
På generelt grunnlag vil vi fremheve at god bruk av forskning i pedagogiske programmer og kurs er positivt. Det påkaller derimot særskilt varsomhet og god rolleforståelse. Det er viktig at formålet med forskningen er tydelig, at vitenskapelig usikkerhet formidles og at resultatene ikke overfortolkes i positiv retning for å fremme salgsfremstøt og lover mer enn forskningen kan holde.
Det er også viktig at lovverk, rammeplan, verdigrunnlag, pedagogisk ansvar og skjønn ikke tilsidesettes eller marginaliseres ut fra hensynet til å samle inn robuste forskningsdata.
Pedagogiske situasjoner er komplekse og mangetydige. «Vitenskapelig» dokumenterte pedagogiske program brukes i flere tilfeller som et konkurransefortrinn i innsalg av kurs og utviklingsarbeid eller for å få tilgang på forskningsdata for vitenskapelige miljøer.
Det er et etisk anliggende at skoleeiere, ledelse og pedagogisk fagpersonale vurderer vitenskapelig formål, tradisjon og menneskesyn, design og formål opp mot lovverk, rammeplan og mål for egen pedagogisk virksomhet kritisk og realistisk.
Sterke kommersielle krefter kan også være med i bildet og må vurderes og ses i sammenheng med kvaliteten og verdigrunnlaget på programmet/verktøyet.
