Vil det hjelpe med kameraovervåkning i skolen?

* Gitte Franck Sehm er mobbeombud i Trøndelag fylkeskommune.

Om dette hadde vært en skolemiljøsak, og kommunen skulle fulgt opplæringsloven, måtte dere i beskrivelsene av tiltak klargjort hvilket problem tiltaket skulle ha løst.

Tiltaket som skal vurderes er «innføring av kameraovervåking ved barne- og ungdomsskolene etter skoletid», men hvilket problem tiltaket skal løse, framkommer ikke.

... hvilket problem tiltaket skal løse, framkommer ikke. 

I februar uttalte kommunalråd Elin Marie Andreassen imidlertid at formålet «er å forebygge uønskede hendelser». Er de «uønskede hendelsene» det faktiske problemet her? Vil kameraovervåkning ha en forebyggende effekt?

Les også: Oslo åpner for kameraovervåking av skoler

Slik jeg ser det, er de uønskede hendelsene eller hærverket på flere av byens skoler, et symptom på et annet problem. Atferden ungdommene har vist, er signaler på underliggende utfordringer. «Atferd er et språk som må leses av voksne», sier Ingri Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Agder. Så hvordan leser dere denne atferden, politikere?

Denne typen løsninger ser jeg mange av som mobbeombud; skolene setter inn tiltak på symptomnivå, men de har ikke undersøkt de faktiske forholdene godt nok. Tiltaket vil ikke ha ønsket effekt, og frustrasjonen øker i takt med ressursbruken. Nå må dere, kommunens politikere, ta i bruk den kompetansen dere har til rådighet. Hva ligger bak atferden? Hva må gjøres? Og hvilken kunnskap og kapasitet trengs?

Hva ligger bak atferden? Hva må gjøres? 

Om denne saken hadde havnet i fanget på en fagperson, ville denne ha etterspurt hvilke undersøkelser som er gjort og hva de har avdekket. Dette må gjøres nå, i forkant av igangsettelse av eventuelle tiltak. Akkurat slik opplæringsloven forplikter skoler å gjøre når det er mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.

I Trondheim kommune har kommunaldirektøren personlig snakket med flere av ungdommene dette gjelder, og fått fram deres historier. Beretninger om manglende tilhørighet i klassen, utenforskap og en skole som er for lite praktisk og variert går igjen. Det er ingen tvil om at skolene ønsker det beste for dem, lærerne forsøker, men skolene lykkes tydeligvis ikke. Har vi spurt hva skolene trenger? Og hvordan er egentlig stoda i trondheimsskolene?

Les også: 250 elever rammes av hærverk på Trondheim

Mobbetallene fra Elevundersøkelsen for 10. trinn i Trondheim kommune ligger på åtte prosent, noe som tilsvarer 160 elever. Dette er et tall som er 0,9 prosent over det nasjonale snittet.

I tillegg sier Elevundersøkelsen oss at 10. klassingene i Trondheim ligger lavere enn landsgjennomsnittet på områdene læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, og faglige utfordringer.

Likevel trives 10. trinnselevene i snitt bedre enn resten av landets avgangselever i grunnskolen. Dette tilsier at det gjøres mye godt arbeid i skolene, og det fungerer godt for de aller fleste.

Men utfordringa i denne saken er vel ikke de aller fleste. Det å ha det trygt og godt på skolen er en individuell rettighet, jf. opplæringsloven paragraf 9 A-2, og gjelder for alle elever. Er vi fornøyd med å ha en skole hvor åtte prosent av elevene opplever seg mobba? Hadde dere gått på jobb om tilsvarende tall gjaldt på deres arbeidsplass? Eller i bystyret?

Er vi fornøyd med å ha en skole hvor åtte prosent av elevene opplever seg mobba? 

Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å oppleve tilhørighet. I bystyret i november vedtok dere strategien «Stein, saks, papir» som skal styrke barnefellesskapene i Trondheim.

Tilhørighet og «sterke barnefellesskap» er to sider av samme sak, men står du utafor fellesskapet og mangler tilhørighet, vil du sannsynligvis forsøke å danne et nytt fellesskap. «Vi lengter alle etter å tilhøre en flokk», sa Per Fugelli. Selvsagt gjelder dette ungdommene våre også.

Så, våre folkevalgte, når dere diskuterer hva som skal gjøres for å stanse «de uønskede hendelsene», utvid perspektivene deres. Innhent kunnskap, både om problemene vi opplever og hvordan andre har håndtert og lyktes med lignende problemstillinger.

Snakk med skolene. Snakk med elevene som skolene rett og slett ikke mestrer. Hva trengs? Vil kameraovervåkning hjelpe skolene med å gjøre jobben sin? Vil kameraovervåkning være til barnas beste?

Trondheim bystyre: Ta elevene på alvor. Ta skolene på alvor. Gjør grundige undersøkelser, og spesifiser hvilket problem tiltaket skal løse. Ikke gå i fella og sett inn tiltak på symptomnivå, men gjør en forskjell for de skolene og elevene som trenger det!