Tore Petterson:
– May fikk meg til å føle at jeg hadde superkrefter

Det er 33 år siden de så hverandre sist da de møtes i skolegården til Nordal skole i Lier utenfor Drammen.

– Jeg skulle så gjerne ha gitt deg en klem! utbryter Tore.

Men i disse dager gjelder korona-restriksjoner om to meters avstand også i en gjenforening med den læreren som aldri er glemt, men bevart som et stort og varmt minne om å ha følt seg sett.

De siste årene har Tore, ved siden av å ha vært et profilert TV-navn, reist land og strand rundt med sitt foredrag «Det er en gave å være annerledes».

– Du fikk meg til å føle meg ekstra spesiell, sier Tore til May, som han bare fikk beholde i ett år som sin lærer fordi hun begynte ved en annen skole. Likevel skulle hun bli viktig for ham gjennom livet senere.

– Bare ved små, små ting som at hun bare halvannen uke inn i mitt første skoleår, sier: «Tore, du som er så høy, kan ikke du hente det som ligger oppå hylla der borte. Du er den eneste som rekker opp.»

– Hun fikk meg til å føle at jeg hadde noe de andre ikke hadde, noe unikt! Hun fikk meg til å føle at høyden var min superkraft.

Høyden var bare en av flere ting Tore Petterson ble mobbet for senere i skolegangen.

– Mobbingen begynte i 4. klasse

– Min skolehverdag endret seg da jeg begynte i 4. klasse, som var storskolen den gang, forteller han.

Overgangen til en skolegård som var på den andre siden av skolebygningen, ble et nytt, mørkt kapittel i Tores skolehverdag. Han ble fort peilet ut av de andre barna som et lett offer.

– Etter å ha hatt det ganske trygt de første skole-årene, ble jeg «stankelbein» og kunne ikke gå fra klasserommet til toalettet uten å risikere juling.

Tore Petterson ble utsatt for så alvorlig mobbing at han ofte måtte bli hentet på skolen for å unngå å bli banket opp. May Irene Meland hører på det hennes tidligere elev forteller.

– Det er vondt å høre at du hadde det sånn, sier hun.

Bevissthet rundt å gjøre elevene trygge

Det var først for halvannet år siden May Irene Meland ble gjort oppmerksom på hvor stor betydning hun har hatt for Tore.

– Selv husket jeg ham som en stille og forsiktig gutt, ikke en som tok plass. Selv om denne lille skolen var i et ganske ensartet strøk, var det barn fra mange forskjellige hjem. At jeg traff med det jeg gjorde, sier jo også veldig mye om hvor lite som skal til i positiv eller negativ retning.

Det May Irene Meland kan huske hun hadde fersk bevissthet rundt da Tore begynte på skolen, var at hun hadde vært på et kurs samme sommer som kanskje ble avgjørende for hennes blikk på elevene:

– Jeg hadde vært hjemme med barn etter en del år som ungdomsskolelærer, så det var litt som å skulle starte på ny, det skoleåret. På kurset var rammen en ny lesemetode. Men innholdet ble likevel mest om hvordan vi kunne gjøre elevene trygge; hvordan vi skulle se hver enkelt elev og forstå at alle hadde sin bagasje med seg, forteller hun.

Tore Petterson lytter og nikker til det hans gamle lærer sier: – Jeg mener opptakskravene til lærerskolen bør endres, slik at de empatiske kvalitetene blir vektlagt mer.

– Jeg tenker at det er kjempeviktig at jo yngre elevene er, jo viktigere er det å se hele mennesket. Særlig der, sier May Irene Meland:

– I 1. klasse er alt nytt for elevene, og de er prisgitt de lærerne de møter. Det er her grunnlaget blir lagt for det gode selvbildet og at det skal bli gøy å lære. Senere i skoleløpet er det selvfølgelig også viktig å se alle de egenskapene elevene har, men her kommer det større fokus på kunnskap. Bekreftelser på at man lykkes, er alltid viktig, uansett alder!

30 år med skam løsnet

Tore Petterson forteller at skammen knyttet til mobbingen var så sterk at det tok årevis før han snakket åpent om det han hadde opplevd. Det kom i forbindelse med innspillingen av en episode av TV-programmet «Sofa». Der filmet de med skjult kamera en iscenesetting der en jente tilsynelatende ble mobbet av to andre jenter, mens flere titalls voksne bare gikk forbi.

Etter et helt liv der Tore selv overfor sine nærmeste venner hadde holdt mobbingen skjult, brast endelig demningen.

– Der var da to menn på hver sin måte grep inn i mobbesituasjonen i TV-innslaget at jeg begynte å grine. At noen grep inn var det eneste nye for meg ved denne situasjonen. Jeg gråt i flere timer.

Responsen dagen etter at programmet ble sendt, ble avgjørende for en ny plattform for Tore.

– Jeg fikk sikkert 400 meldinger fra 14-15-åringer. Da bestemte jeg for å fortelle min historie.

Og i den er May Irene Meland sentral. Det var først for halvannet år siden Tore bestemte seg for å ta kontakt med henne. Det gjorde han ved å sende en forespørsel på Facebook.

– Jeg skulle holde et foredrag i Drammens Teater for 1000 lærere. Backstage bestemte jeg meg for å sende en forespørsel i en melding: «Nå skal jeg snart snakke om deg i et foredrag om deg der jeg sier at du er ett av mine fineste minner fra skoletiden».

– Jeg ble veldig rørt, sier May Irene Meland.