Storby-kommunene får mye ekstraarbeid med mobbeloven

– De andre storbyene har samme erfaring som oss. Mange av sakene om mobbing i skolen som går til landets fylkesmenn burde ha vært håndtert på et lavere nivå, sier Belboe.

Hun sier at saker som burde vært løst på en annen måte, tar opp mye mer tid enn nødvendig.

– Mens de komplekse sakene som burde vært meldt inn kanskje ikke får den oppmerksomheten som de skulle ha hatt, sier Belboe til Utdanning.

Belboe poengterer at det ikke er selve loven hun kommenterer, men hvordan den håndheves. 

Mange saker fra grunnskolen

Landets fylkesmenn og andre parter som jobber med den nye loven som skal sikre at elevers skolemiljø, var invitert til Oslo av kunnskapsminister Jan Tore Sanner i går.

Den nye loven trådde i kraft for ett år siden. 1402 saker er blitt meldt inn til fylkesmennene i løpet av det første året. 1.146 saker er ferdigbehandlet, og av de 774 sakene der fylkesmennene har vurdert om skolen har brutt aktivitetsplikten eller ikke, fant de at skolen ikke hadde gjort nok i fire av fem tilfeller.

Utdanningsdirektør i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, forteller at de har fått inn bekymringsfullt mange saker fra grunnskolen.

– Når vi får inn en sak kontakter vi skolen samme dag og vi snakker nesten alltid med eleven det gjelder. Det er en motsetning i at vi skal handel rask og grundig, sier Gjul.

– Ikke barns beste

Belboe mener at denne loven ikke er til barns beste.

Fylkesmennene har fått ekstra ressurser og styrket teamene som jobber med disse sakene betydelig. For kommunene som skoleeiere er det ikke likedan.

– Dette har økt byråkratiseringen i kommunene, vi bruker langt mer tid på dokumentasjon. I noen tilfeller er saksbehandlingstiden oppe i åtte måneder. Enkelte av disse sakene burde ikke vært meldt inn til fylkesmannen. Ressursene burde vært brukt annerledes, derfor mener jeg at denne loven ikke er til barns beste, sier Belboe.

Bør gjelde lærlinger

Elevorganisasjonene leder Agathe Brautaset Waage har hele tiden vært positiv til loven.

– Men den burde også omfatte lærlinger og lærlingekandidater. De er fortsatt under opplæring og burde også vært omfattet av loven, sier Waage.

Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad mener at man burde definere hva krenkelse er. Loven har ført til at enkelte lærere har blitt meldt inn for å krenke elever.

– For å sikre læreres rettsvern er det en selvfølge at de får innsyn i sin egen sak, sier Skyvulstad.