Hvorfor skal vi ha et mobilforbud i skolen?
Hvorfor ha som absolutt prinsipp at mobilbruk i skolen ikke er lov, når det er en av de viktigste arenaene for barn og unge?
Barna lever i en «egen verden» som ligger skjult for oss voksne, med mindre vi voksne engasjerer oss. På mobil er de i stadig interaksjon med hverandre, gjerne på venne-, klasse- og skolenivå. De lager private grupper på Viber, Snap og Instagram. De publiserer bilder, skaper møtepunkter på fritiden og deler tanker og opplevelser med hverandre.
Mye positivt skjer på nett, men vi vet også at så mange som 13 prosent av barn opplever nettmobbing, 11 prosent opplever at bilder publiseres av dem og gjør dem triste. 6 prosent innrømmer å ha vært slemme mot andre på nett (Medietilsynets undersøkelse, Barn og Medier 2014). Interaksjon på internett kan både berike og bryte ned liv. Spørsmålet er derfor hvordan vi som pedagoger kan bidra til at barna håndterer dette digitale landskapet?
Grip muligheten
Det er viktig for barn å lære at mobiler skal legges bort, når det er hensiktsmessig og for å unngå forstyrrelser. Men dette bør ikke være til alle tider og uten unntak. Det bør være rom for å bruke mobilen i undervisningen, både som verktøy, men også som emne i samtaler om nettvett. Skolen må engasjere seg, da ikke alle foreldre har mulighet til å ta denne rollen selv. Er ikke det holdepunkt nok, er vi også pålagt oppgaven i læreplanen med å utvikle barnas digitale ferdigheter.
Så hvordan gå frem? Man trenger ikke være noen ekspert på området. Det begynner med å vise at vi tar barnas mobilbruk på alvor. Man kan bruke mobilen positivt som en ressurs undervisningen, i stedet for å la skjermene støve i en hylle eller sekk. La elevene være ordførerkandidater i samfunnsfag ved å lage små filmsnutter og intervjuer om valgte partiet.
La dem spille Kahoot på mobilen, slik at de får repetert emnet i engelsk via en interaktiv quiz. La elevene ta egne bilder og legge dem til i en powerpoint i naturfag. La dem slå opp vanskelige ord på appen google translate. Dette er noen fantastiske maskiner i lommene, med ubegrensede muligheter for læring og motivasjon.
Når man tidvis tillater mobilbruk i klasserommet, inviterer man barna til å bruke et redskap de har ferdigheter og interesse av å bruke. Slik viser vi voksne at vi er tillitsverdige og interessert i deres digitale verden. Slik åpner vi for det neste steget: å la elevene komme til orde og fortelle om det de opplever som utfordrende på nett. Slik får vi gode samtaler i klasserommet og vi kan nå målet om ikke bare lære barn å bruke internett i læringssammenheng, men også for å kunne navigere dets sosiale kart.
Hvis ikke vi voksne tar barna alvorlig, vil mediebruken bli et eksperiment som de prøver ut alene. Her vil de møte digital mobbing, at intime detaljer og bilder av dem legges ut uten lov, utseendepress, utelukking, skremmende og ubehagelig innhold, at de selv «glemmer seg» og publiserer privat informasjon om seg selv, og mer. Opplevelsene vil også bre seg innover i skolehverdagen. Det er på nettet man finner barna i dag, i et omfang som bare vil fortsette å øke.
Kris Munthe er lærer og foredragsholder for Barnevakten
