6 av 10 montessoriskoler har ikke nok lærere med riktig kompetanse

At minst halvparten av undervisningstimene på en montessoriskole skal være med en lærer som også er montessoripedagog, er et utvetydig krav i privatskoleloven.  Det skal sørge for at skolene er et reelt alternativ til den offentlige skolen, og at elevene får den opplæringen de har blitt lovet.

Ved oppstart av en privat skole, er dette et absolutt krav for at den skal bli godkjent i kategorien anerkjent pedagogisk retning. Det gir rett på statsstøtte. 

De siste åtte årene har Utdanningsdirektoratet (Udir) i økende grad ført tilsyn hos montessoriskolene. En gjennomgang Utdanningsnytt har gjort, viser at ved hele 40 av 67 tilsyn har det blitt avdekket brudd på kompetansekravene. Det utgjør 60 prosent.

Sjekker skoler landet rundt

I kartet kan du selv sjekke Udirs tilsyn. De røde prikkene viser skoler med minst ett brudd. 12 skoler har hatt tilsyn to ganger.

Nær alle tilsynene om spesialkompetanse er gjort ved montessoriskoler, som det i dag finnes 88 av. Det på tross av at kravet også gjelder 34 steinerskoler, som også er en anerkjent pedagogisk retning.

Direktør for avdeling for tilsyn i Udir, Marianne Granlund, forklarer hvorfor:

– Vi har gjennom tilsynene sett at det ofte er brudd på denne bestemmelsen hos montessoriskolene. Da vurderer vi at risikoen er bestående. I tillegg baserer vi risikovurderingen på meldinger, medieoppslag og vår egen informasjon. 

Etter flere år med brudd på kompetansekravet, tok Udir i fjor frem storslegga: De tok en fullstendig gjennomgang av alle montessoriskolene. 

– I utgangspunktet har vi ikke et spesielt fokus på montessoriskolene. Det er likevel spesielt at vi i 2023 iverksetter en fullstendig kontroll av alle skolene som er godkjent på bakgrunn av montessoripedagogikk. Vi velger nå å gjøre det, på bakgrunn av en risikovurdering, sier Granlund.

Første steg var å be alle montessoriskolene selv rapportere sammensetningen av ansatte. 52 rapporterte at de oppfylte loven, og ble sjekket ut. Det ble igangsatt tilsyn ved 28 skoler. Hos hele 19 ble det avdekket brudd.

Vil senke kompetansekravene

Nina Johansen, leder for medlemsorganisasjonen Montessori Norge, mener det er flere grunner til at så mange skoler felles i tilsynene.

– Disse tallene høres unektelig dramatisk ut. Det er uheldig hvis det er skoler som ikke prioriterer kompetansen til de ansatte. Men jeg tror årsaken til at mange faller gjennom er komplisert, sier hun.

For å oppfylle kravet om spesialkompetanse, kreves både lærerutdanning og en ettårig etterutdanning. Utdanningsløpet vil dermed være blant landets lengste for lærere. 

Det ønsker Johansen en endring på: 

– Vi tror disse kompetansekravene samlet sett er en utfordring. Vi ønsker at montessoriutdanning skal telle mer, noe vi er i dialog med Utdanningsdirektoratet om, sier hun.

Hun mener at å være godkjent montessoripedagog, sammen med for eksempel en bachelor som inneholder undervisningsfag, bør telle som spesialkompetanse. Montessori Norge peker på at privatskoleloven åpner for alternative kompetansekrav og planlegger å søke Udir om dette. 

I løpet av 30 år har det blitt etablert mer enn 100 montessoriskoler i Norge. Noen har blitt lagt ned og i dag teller de 88, godt spredt utover landet. Johansen hevder Montessori Norge prioriterer kvalitet foran kvantitet, og at vekst ikke er et mål i seg selv.

– Sett opp mot kapasiteten til å utdanne montessoripedagoger, har veksten av montessoriskoler vært for stor?

– Det kan jeg svare delvis ja på. Fordi det har tatt tid å bygge opp en formell videreutdanning innen montessoripedagogikk. Tar man med de private utdanningene, bør kapasiteten være god nok, men den formelle utdanningen er ettertraktet, sier Johansen. 

Oppfordrer foreldre å ta kontakt

Det er bare Universitetet i Sørøst-Norge som tilbyr en formell videreutdanning til å bli montessoripedagog i Norge. Denne gir 60 studiepoeng. En rekke av de private skolene tilbyr en godkjent videreutdanning, som ikke gir studiepoeng. Det gjør de mindre populære. 

– Mange ønsker de studiepoengene. Men presset på den formelle utdanningen holder på å stabilisere seg nå, sier hun. 

En utfordring er å finne vikarer og spesialpedagoger med godkjent montessorikompetanse. Da de telles med i undervisningsstillingene, kan skoler i perioder falle under 50-prosentsgrensen. Udir tar heller ikke hensyn til at ansatte er under utdanning, og dermed vil oppfylle kravene i nær fremtid. 

– Hvis dette er tilfelle, kan tilsynsresultatene være misvisende. Mange kan ha kompetanse i pedagogikken og drive god montessoriundervisning i praksis, uten at det vises ved tilsyn, sier hun.

Johansen oppfordrer foreldre om å ta kontakt med skolen om de er usikre på om kvaliteten er god nok på skolen hvor barna deres går. 

Får ingen større konsekvenser

Utdanningsdirektoratet har ved tilsyn flere ulike reaksjoner ved brudd:

• Den mildeste er å kreve at skolen retter opp i lovbruddet. Dette kalles pålegg om retting.
• Udir kan også holde tilbake statstilskuddet.
• Udir kan også kreve tilbakebetalt statstilskudd.
• Den mest alvorlige er å trekke tilbake godkjenningen.

I så godt som alle tilfellene bruker Udir den mildeste reaksjonen. De krever at skolens styre retter opp bruddene. I kun ett tilfelle ble statstilskudd holdt tilbake. Det skjedde under en tilsynssak ved Tana montessoriskole i Finnmark i 2022. Skolen fikk pengene utbetalt senere. 

– Når skolene har brutt loven, antageligvis over flere år, og samtidig mottar statsstøtte, hvorfor krever dere ikke denne tilbakebetalt?

– Et prinsipp er å begynne med den minst inngripende reaksjonen hjemmelen gir rom for, som er at forholdene skal rettes. Når skolene følger regelverket, har vi oppnådd formålet med tilsynet og avslutter, sier direktør for avdeling for tilsyn i Udir, Marianne Granlund. 

– Når andelen skoler som blir avslørt at de bryter loven om spesialkompetanse er like høy år etter år, kan det tyde på at tilsynsvirksomheten ikke fungerer slik den skal?

–  Vi velger skoler basert på en risikovurdering. Dette innebærer at vi forventer å finne brudd hvis vi bruker tilsyn som virkemiddel, sier Granlund. 

Erstatter grendeskolene:
Hver tredje privatskole grunnskole i Norge er en montessoriskole

Da nærskolen ble lagt ned, så bygda i Troms lyset hos en italiensk pedagog.