Morsmålsopplæring ingen hindring

– Vi vet lite om årsakene til at noen skoler er bedre enn andre på språkopplæring av minoritetsspråklige elever. Både i Norge og i andre land har det vært lite forskning på hva som gir best læringsutbytte. En av årsakene er at man raskt støter på metodemessige problemer. Det er vanskelig å isolere språkopplæringen fra andre former for opplæring, sier forsker Anders Bakken i NOVA.

Han har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. I rapporten tar Bakken for seg både norsk, svensk, dansk og amerikansk forskning. I dag presenterer han rapporten på et fagseminar arrangert av Kunnskapsdepartementet. Fagseminaret blir åpnet av statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV).

Positivt med morsmålsopplæring
Kunnskaper om og på morsmålet er viktig for å lære seg andre språk. Men morsmålsundervisning er ingen garanti for suksess.
– Alle mindre undersøkelser konkluderer med at morsmålsundervisning har en positiv innvirkning på barnas språklige og faglige utvikling. Konklusjonen fra større studier er at morsmålsundervisningen enten ikke har effekt, eller at den kan ha positiv effekt hvis den pågår over en lengre periode. Det som er felles, er at ingen kan dokumentere at morsmålsundervisning har en negativ effekt på læring av majoritetsspråket, sier Bakken.
I rapporten tar han for seg sju ulike språkopplæringsmodeller, deriblant de såkalte ”språkbadmodellene” i Canada og USA.

Mangler kunnskap om særskilt norskopplæring
I Norge har det vært vanlig å gi minoritetsspråklige elever særskilt norskopplæring gjennom en egen læreplan i norsk som andrespråk.

– Hvordan særskilt norskopplæring har påvirket elevenes språklige og faglige utvikling er ikke undersøkt og bare noen få rapporter har sett på effekten av morsmålsundervisning og barnehagetiltak. På dette feltet trengs det mer forskning, mener Bakken.

– Mye tyder på at effekten av å gå i barnehage er positiv, slik blant annet Kamil Øzerk finner i sin forskning. Men hva det er ved barnehagen som gir god effekt, vet vi lite om, sier han.

NOVA har planer om å sette i gang en omfattende kartlegging av språkpedagogiske tiltak. For å måle effekt er det viktig at det opprettes relevante kontrollgrupper, understreker Bakken.

Språkbad
Den canadiske språkbadmodellen oppsto i Montreal i 1965. Modellen ble satt i verk fordi mange middelklasseforeldre var misfornøyde med den offentlige skolen. Målet med språkbadmodellen var at elever som kun snakket engelsk, skulle bli like gode i fransk. I tillegg skulle barna bli tokulturelle. I fullstendige språkbad språkbades elevene 100 prosent de første årene. Det betyr at all undervisning foregår på elevenes andrespråk, for så gradvis å øke andelen av morsmålsundervisning. I delvise språkbad undervises elevene halvparten av tiden i andrespråk og halvparten av tiden i morsmål.

– Effekten av modellen er positiv, forteller Bakken, men han legger til at årsaken er at fransk og engelsk er to likeverdige offisielle språk i Canada og at begge språkene har høy status.

Toveis språkbad
I en modell med toveis språkbad blandes elever fra majoritetsbefolkningen med elever tilhørende en bestemt språkgruppe. Denne metoden oppsto i USA i områder med mange spansktalende barn. Undervisningen foregår på begge språk, lærerne er tospråklige og språkene har likeverdig status.

– En studie gjort av forskningsteamet Thomas & Collier i 2002, viser oppsiktsvekkende gode resultater, forklarer Bakken. Forskerne fant at de minoritetsspråklige elevene oppnår bedre resultater enn majoritetselevene.

Bevaringsmodellen ligner på toveis språkbad ved at den legger vekt på å bevare og utvikle elevenes morsmål, samt fremme positive holdninger til egen kultur. Denne metoden brukes ofte i undervisningen av urbefolkningsgrupper.

– Resultatene av bevaringsmodellen viser at elevene i stor grad opprettholder morsmålet, samtidig som de presterer på linje med majoritetselevene i andre fag.

Overgangsmodellen går ut på å gi elever morsmålsundervisning i en overgangsperiode samtidig som de lærer majoritetsspråket. I denne modellen er suksesskriteriet hvor fort elven overføres til vanlig klasse. Langvarige modeller ser ut til å virker best.

Mainstreammodellen
I Norge har mainstreammodellen vært anvendt. Den baserer seg på at all undervisning foregår på majoritetsspråket.

– Begrunnelsen er at det er dette språket barna trenger for å klare seg i storsamfunnet. Skal barna utvikle andrespråket sitt, må det skje i familien eller gjennom morsmålsopplæring i privat regi, forklarer Bakken.

Mainstreammodellen kalles også ”språkdrukning”. Forsker Kamil Øzerk ved Universitetet i Oslo har påvist negative effekter på elever som ikke forstår det som blir sagt i undervisningen.

I Norge har også andrespråksmodellen vært benyttet. Den går ut på at elever med begrensede ferdigheter i morsmålet følger vanlig undervisning i majoritetsspråket det meste av tiden, men får tilbud om særskilt undervisning i majoritetsspråket deler av dagen. Noen av lærerne har særskilte kunnskaper om andrespråkslæring, men er selv enspråklige.

– Også i denne modellen er formålet å gjøre elevene gode i majoritetsspråket, sier Bakken.
Forskning viser at andrespråksmodellen ofte ikke har fungert etter hensikten, særlig gjelder det elever som segregeres. Metoden kan føre til sosial isolasjon og stempling av elever som faglig svake.

Strukturerte språkbad
I spansktalende områder i USA har det også vært vanlig med en modell kalt strukturerte språkbad. Dette er i realiteten språklig segregerte undervisningsopplegg som foregår i de to til fire første skoleårene. Det som skiller denne modellen fra andre språkbadmodeller er at elevene har tilgang på tospråklige lærere.

Bakken mener at skal Norge lykkes med en god språkopplæring for minoritetsspråklige elever, må minoritetsspråkenes status heves. Myndighetene må dessuten ha et mål om at elevene skal bli funksjonelt tospråklige, slik mange av språkbadmodellene tar utgangspunkt i.

– Det som gjør det vanskelig å overføre modellene direkte til norske forhold, er at de gjerne baserer seg på én enkelt språkgruppe. Med unntak av noen få skoler i Oslo, er elevgrunnlaget for lite til at modellene kan overføres. Dessuten er det liten vilje til å lage etnisk segregerte grupper. Likevel mener jeg at tankegangen kan ha en viss overføringsverdi, sier Bakken.