I november 2008 spilte det verdenskjente bandet «No Smoking Orhestra» med Emir Kusturica i spissen for første gang i Norge. Billetten var bestilt lang tid i forveien, og Rockefeller i Oslo var fullsatt.
Jeg hadde høye forventninger om at dette kom til å bli en høydare, men endte opp med å gå skuffet ut av konsertlokalet uten en stor opplevelse. Jeg tenkte at jeg like gjerne kunne vært hjemme. Derimot, under en barnekonsert i Aremark i Østfold i sommer, fikk jeg en enorm musikalsk opplevelse der og da, uten at jeg på forhånd hadde forventet det. Hva er det som skjer når man lytter til musikk?
Før jeg ser nærmere på dette spørsmålet om subjektiv musikkopplevelse, vil jeg se på utdanningssystemets syn på lytting til musikk. Lytting er faktisk så viktig i grunnskolen at det er læreplanfestet at et av hovedområdene musikk er å lytte, ved siden av å komponere og musisere. L06 sier om lytting at vi lever i et samfunn med overflod av lyd og musikk som krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.
Samfunnet har endret seg drastisk de siste tiårene, og vi blir utsatt for musikk enten vi vil det eller ikke. Derfor er det en god intensjon med Kunnskapsløftet at elever skal bli rustet til å ta imot de forskjellige musikalske sjangere de møter i omgivelsene. Læreplanen legger vekt på barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk (LK06 Kunnskapsløftet-læreplan i musikk for grunnskolen, 2006). Det å kunne høre etter og lytte til musikk er en egenskap som samfunnet er avhengig av.
For å møte nye kulturer, men også egen kultur med respekt, er det viktig å kunne lytte til musikk. Men det aller viktigste er at man ved å lytte til musikk, får mange verdifulle musikkopplevelser som man vokser på. Man blir ikke et helt menneske uten musikk, vil jeg hevde. Dette burde være grunner nok til å fortsatt gi barn og unge musikkundervisning i en ellers resultatbasert skole.
Selv har jeg ti års erfaring som musikklærer i grunnskolen. Et av mine varemerker som musikklærer er at timen starter med at elevene får lytte til et stykke musikk. Musikken jeg velger ut er innenfor en stor spennvidde og ofte med vekt på musikk fra ulike verdenskulturer.
Etter gjennomlyttingen reflekterer vi sammen om det vi har hørt på. Vi snakker om alt fra hvilke instrumenter vi hører, taktart, tempo, stemninger og hvilke opplevelser vi sitter igjen med. Reaksjonene på slike lyttesekvenser kan være ganske artige, men også utfordrende. En syvendeklassing kan ha ganske bastante meninger om hva som er bra og dårlig musikk ut fra inntatte holdninger. Jeg har også spilt helt ny og ukjent musikk for elever som de ikke har hørt før, og som de dermed ikke skulle ha noen forutsetning for å forstå. Allikevel gir fremmed musikk musikalske opplevelser, og man antar at det dannes reflekterte og kulturrike barn.
Den danske musikeren og forfatteren Peter Bastian (1988) snakker om lytteopplevelser i sin bok Inn i musikken. Her snakker han om flere lytterinnstillinger vi kan ha når vi skal høre musikk. Bildet på en innstillingen kaller han «leirbålmodellen». Mange blir veldig inspirert av å sitte rundt et bål en sen høstkveld uten krav om at noe skal skje.
Tankene svever fritt i sinnet og tilstedeværelsen er enorm. Hva som kommer utenfra og fra oss selv flyter sammen og nye tanker og ideer har lett for å oppstå. Ilden fra bålet binder disse to verdener sammen. «Vi lar være å ta stilling til hva som kommer utenfra og hva som kommer innenfra, og fastholder oppmerksomheten om musikkens refleks i sinn og kropp» (Bastian 1988, s. 135). Det er det som skjer, som blir hovedsaken gjennom Bastians perspektiv. For å være der noe skjer i musikken må vi holde fast ved et konsentrasjonspunkt.
Dette punktet er å sammenligne som en øy i en stri elv av bevissthetsfenomener som vi stadig vender tilbake til, for ikke å bli dratt med av forstyrrende følelser og tanker.I en lyttesituasjon vil musikken vi opplever i oss være konsentrasjonspunktet. I en konsertsituasjon vil dette være et godt utgangspunkt for å fange musikken. Lytteren vil raskt eliminere uønsket støy som kan stjele oppmerksomhetene fra selve musikken, og lytteren kan oppleve en ubrutt konsentrasjon. Når en holder seg ved konsentrasjonspunktet vil tonenes refleks i lytteren skape gode lytteopplevelser. Vi befinner oss i en situasjon med avspent nærvær.
Under lyttesekvensene i musikktimene mine har jeg observert barn som er så fanget av musikken at når klassekamerater prøver å forstyrre dem, lar de seg ikke distrahere. De er inne i musikken. Musikken setter opplevelsen i fokus. Her ligger også nøkkelen til gode musikkopplevelser. For å få en god opplevelse må en også være til stede i situasjonen. Andre forutsetninger for opplevelser er selvsagt at en oppriktig ønsker å trenge bak overflaten på ny musikk.
Det er også viktig å møte musikken med en fordomsfri innstilling. Dette gjelder både for musikk vi er trygge på, og ikke minst for musikk som oppleves som fremmed til å begynne med. Når vi utsettes for musikk som er ny og ukjent for oss, vil vi raskt oppleve det man kan kalle anspent lytting, og det vil være vanskelig å dvele ved konsentrasjonspunktet. Peter Bastian kaller denne lytteteknikken for «aktivt meddiktende».
I denne lytterposisjonen forestiller lytteren at en selv spiller, eller at det er vi som komponerer musikken mens en hører den. Under lytteopplevelsen spør en seg selv hele tiden: Hvordan kommer jeg videre herfra? «Det analytiske og det holistiske jeg spiller bordtennis, og når det står uavgjort, når ballen ikke ramler på golvet, men hele tida sendes tilbake til medspilleren, kan mirakelet skje, og vi faller inn i den ubrutte konsentrasjonen der vi ikke behøver spørre mer (Bastian, 1988, s. 137). Lytting er altså et viktig samarbeid mellom de to hjernehalvdelene våre.
Både den holistiske og den analytiske hjernehalvdelen må spille på lag for å gi oss gode lytteopplevelser. Intellektet og følelsene vår blir ett og vi er i musikken og det er muligens her vi er når vi opplever at musikken «svinger».
Disse lytteteknikkene man finner i «leirbålmodellen» og «aktivt meddiktende», kan hjelpe oss til å få gode musikkopplevelser. Jeg mener ikke at en kan få gode lytteopplevelser ved all musikk, innen alle sjangre finnes det god og dårlig kvalitet på musikk. Lytteopplevelsen vil også la seg farge av de tanker, erfaringer og følelser de forskjellige lytterne har. Hver og en lytter har sin egen, subjektive lytteopplevelse.
Lytteopplevelsen er også situasjonsbetinget og den vil alltid stå i en kontekst som påvirker lytteopplevelsen. Men når vi først klarer å fange musikkopplevelsen skal vi kanskje ikke begynne å lete etter analyseredskaper om hvorfor det skjedde, men være i nærværet av musikken og ikke gi slipp på den.
