Alexander Rybak var helten på festene i barnehagen

– Festene! Det er festene jeg husker best fra barnehagen. Vi kledde oss ut, hadde karneval, og det var veldig gøy, sier Alexander Rybak (29), som gikk i barnehage i Hviterussland fra han var to år til han var fem. I tillegg gikk han i kulturbarnehage.

I kulturbarnehagen skulle alle spille et instrument. Alexander begynte å spille piano, og han ble belønnet fordi han var best.

Var best

– I premie fikk jeg den fineste masken, som jeg brukte på karnevalet. Og i barneeventyret som vi satte opp, fikk jeg være helten. Dette var også en del av premien for pianospillet.

I høst debuterte Alexander med et selvskrevet eventyr i barneboka Trolle og den magiske fela. Og det var nettopp med fela Alexander selv trollbandt publikum da han som 23-åringen vant den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen med det høyeste stemmetallet noensinne. Vinnermelodien Fairytale hadde Alexander skrevet både tekst og musikk til.

Lærte å lese og skrive

Alexander ble født i Minsk i Sovjetunionen i 1986. Da han flyttet til Norge, var Sovjetunionen oppløst, og Minsk var hovedstad i Hviterussland.

I Hviterussland lærte de å lese og skrive i barnehagen, og disiplinen var en helt annen enn den Alexander opplevde da han kom til Norge.

– Men jeg opplevde aldri at de var strenge i barnehagen. Jeg visste ikke om noe annet, forteller Alexander.

De to første årene var nesten mer lek enn i barnehagen i Hviterussland

Juletreet i barnehagen

Alexander forteller at han aldri fikk vite hvordan det var ikke å strekke til på skolen. Han var flink i det meste. Familien hadde lite å rutte med, de delte noen få kvadratmeter med en annen familie. De fleste han kjente hadde det sånn. På den trange plassen var det ikke plass til juletre. Men det var det i barnehagen, og det treet var stort.

– Jeg har gode minner. Det var mye skole, lærdom og litt slit, men så hadde vi de storslagne festene, som karneval og jul med juletre, minnes Alexander.

Disiplinen

Overgangen til Norge var stor. Den største forskjellen var disiplinen.

– Jeg kom til Norge og begynte etter hvert på skolen. Alt var så enkelt. Jeg likte friheten i den norske skolen. De to første årene var nesten mer lek enn i barnehagen i Hviterussland, sier Alexander

Han lærte seg norsk ganske raskt. En episode fra andre klasse har satt seg i minnet. Klassen fikk i oppgave å lese ei halv side i en bok med små fortellinger. Alexander syntes boka var morsom, og leste like godt hele boka til neste dag.

Læreren ble litt sur for det, særlig da han fortalte de andre ungene hvilke fortellinger som var morsomst.

– Jeg opplevde å bli satt på plass fordi jeg var for flink. I Hviterussland dyrker de gode egenskaper og deler dem med andre.

Alle har talent

Etter Grand Prix-eventyret har Alexander blant annet reist rundt og hatt musikkseminarer med barn, som ender opp i en konsert hvor han spiller og synger sammen med barna.

– Alle har et talent. Noen har grønne fingre, andre er gode til å løpe, noen er musikalske. Alle bør være stolte, og dyrke sine sterke sider, sier han.

I barndommen fikk han selv rikelig anledning til å utvikle seg musikalsk. I Hviterussland gikk han i musikkbarnehage. Der lærte han musikkteori. I tillegg fikk han privattimer både på piano og fiolin.

Konsertene med barn som han har hatt, i USA, Sverige og Norge førte til at han etter hvert skrev ei barnebok. I høst kom boka Trolle og den magiske fela.

Når russerne ikke smiler, er de sure. Når hviterussere ikke smiler, er det fordi de er melankolske.

Åpne musikalske dører

– Hva kan førskolelærere gjøre for å stimulere musikkinteressen hos barn?

–Det å åpne musikalske dører for barna på et tidlig stadium er svært viktig. Å fortelle om ulike sjangre i musikken på en pedagogisk måte, gjennom for eksempel å lese min bok, smiler Alexander.

– Du har akkurat vært i Hviterussland. Hva er du mest glad i ved fedrelandet ditt?

– Hviterussland er et lite land, det er mildere enn Russland. Vi pleier å si at når russerne ikke smiler, er de sure. Når hviterussere ikke smiler, er det fordi de er melankolske. Det er mye snakk om at det er et diktatur. Nå skal jeg være forsiktig med å uttale meg om politikk. Men alle som har vært i Hviterussland blir positivt overrasket. Vi har vakker natur og flotte jenter, sier Alexander, som for tiden pendler mellom sine to land. Nylig stiftet han et jenteband i Hviterussland, og han skal ha konserter med dem framover.

– Jeg føler meg mer hjemme der enn i Norge, sier Alexander.