Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. I sin siste utredning, «Fremtidens skole», innledes det med at fremtidens kompetansebehov er komplekst. Utvalget anbefaler et bredt kompetansebegrep der læringen er relasjonell, helhetlig og der de ulike aspektene av elevenes læring skjer i et sosialt samspill (NOU 2015:8).
Vi er tre studenter som i fjor valgte musikk som fag på lærerutdanningen. I fire uker jobbet vi praktisk med sosiale ferdigheter i forbindelse med vår bacheloroppgave. Vi undersøkte hvordan lærere kan bruke kompetanse i musikkfaget for å jobbe med sosiale ferdigheter.
Hvilke fag er viktigst for elevenes læring?
«Vi vet at gode lærere med solid faglig tyngde er det viktigste for at elevene skal lære mer», har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt (Regjeringen, 2014). Hva legger kunnskapsministeren i solid faglig tyngde, og gjelder dette alle fag?
Ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø for 1. -7. trinn gjennomføres det et pilotprosjekt for en femårig grunnskoleutdanning (Regjeringen, 2014). Det er mulig for studenter å gå gjennom hele dette utdanningsforløpet uten å velge noen av de praktiske og estetiske fagene, mens matematikk og norsk er obligatorisk.
Noen aspekter ved kompetansesituasjonen for praktiske og estetiske fagene i grunnskolen gir stor grunn til bekymring:
- Over 50 prosent av lærerne som underviser i musikk og kunst og håndverk på 1.-4. trinn, har ingen utdanning i disse fagene.
- 35 prosent av musikklærerne på 5.-7. trinn og 28 prosent på ungdomstrinnet hadde ingen musikkutdanning. (Espeland, m.fl ., 2011 s. 45).
En slik mangel på kompetanse lover ikke godt for realiseringen av de praktiske og estetiske fagenes kompetansemål (Espeland, m.fl ., 2011 s. 45). Men er disse fagene viktige for elevenes læring?
Gjennom undervisningen på universitetet opplevde vi at musikkfaget rommer mer enn å oppnå kompetansemål i fag. Vi mener musikkmetodikken utgjør et potensial til å påvirke elevenes læring på både faglige og sosiale områder, ikke bare i musikk.
Hvordan kan man arbeide med sosiale ferdigheter?
Forskning de siste årene viser at barn som har gode sosiale ferdigheter, trives bedre, er mer aktive på skolen, og presterer bedre faglig enn barn som ikke fungerer like godt sosialt (Bridgeland, Bruce & Harihan, 2013). Gjennom forskningspørsmålet vårt: «Hvordan kan lærere bruke kompetanse i musikkfaget til å utvikle elevers sosiale ferdigheter?» ønsket vi å finne veier til å arbeide med elevers sosiale ferdigheter.
Vi arbeidet tverrfaglig i norsk og musikk i en fjerdeklasse. Tema var nordnorske eventyr. Vi valgte å sette opp en musikal for å kunne anvende ulike musikalske elementer. Trinnet ble delt i tre grupper: dansegruppe, drama- og korgruppe og en bandgruppe. I etterkant har vi reflektert rundt det vi så underveis i arbeidet gjennom Terje Ogdens kategoriseringer av sosiale ferdigheter gjennom dimensjonene samarbeid, empati, selvkontroll, ansvarlighet og selvhevdelse (Ogden, 2014).
Våre funn
I det følgende vil vi komme med en kort oppsummering av de funnene vi gjorde: Vi så at elever er avhengig av å kunne samarbeide for å få til et godt musisk samspill. Et godt musisk samspill mellom elevene fordrer også at læreren har både praktisk og teoretisk musikkfaglig innsikt. Empati innebærer å kunne sette seg inn i andres menneskers situasjon. Musikkfaglige øvelser, hvor eksempelvis bevegelseselementer og kroppslig kontakt inngår, innlemmer ulike kommunikasjonsformer. Dette kan bidra til å utvikle elevers kommunikasjonskompetanse og evnen til å tolke medmennesker.
Bevegelse og samspill med andre fordrer også selvkontroll og ansvarlighet. Elevene bevisstgjøres sin egen kropp i samspill med musikk, men må samtidig også ta hensyn til rom og medmennesker. Musikkfaget åpner også for utvikling av selvhevdelse fordi musikalsk arbeid kan fokuseres mot enkeltelevens prestasjoner. Kompetanse i musikkfaget gjør at når læreren har identifisert hva eleven må arbeide med, kan han tilrettelegge for en progresjon i musikkbaserte øvelser som gradvis utvikler selvstendighet.
Felles referanserammer og nye kommunikasjonsmønstre
Først og fremst så vi at alle elevene har fått felles referanserammer gjennom det vi gjorde i musikalen. Dette styrker samholdet som er viktig for et godt fungerende samarbeid. Fellessang og samspill har ført til aktive og interesserte elever som viser evne til samarbeid, empati og ansvarlighet. I prosjektet har elevene blitt utfordret til å trå ut av sin komfortsone. Vi ser at dette har bidratt til en bevissthet om at det i ulike situasjoner ikke alltid finnes et riktig eller galt svar. En slik forståelse fører til utvikling av selvhevdelse og fører til at elevene tør å prøve og feile.
Det vi også så på som interessant var endringene i kommunikasjonsmønstrene hos elevene. De søkte fysisk nærhet hos hverandre, noe som styrket vennskapsbåndet og empatien mellom elevene. I tillegg brukte de andre former for kommunikasjon enn den verbale til å samarbeide. Blant annet måtte elevene bruke lytting, kroppsspråk og blikk for å kommunisere. Vi mener dette øker de sosiale ferdighetene til elevene og fører til at de står bedre rustet til å danne gode relasjonsmønstre med hverandre. Hvordan bidro så vår kompetanse i musikkfaget til dette?
Utvikle elevenes mot
Musikkfaget er et fag der det er enkelt å tilpasse ulike elever. Samtidig krever dette at man har inngående kompetanse i hvordan dette skal gjøres. I bandsammenheng må man ha kjennskap til et spekter av instrumenter og de mulighetene som ligger i disse når det gjelder komplisering og forenkling. Dette gjør at det er lettere å treffe de ulike elevenes behov, slik at de opplever medbestemmelse og eierskap og utvikler egen ansvarsfølelse. I korsammenheng krever det også at man har en musikkteorietisk bakgrunn med kjennskap til tonearter og notasjon, slik at man kan tilpasse melodier og arrangementer sånn at elevene får frem potensialet sitt på best mulig måte. Ved at elevene arbeider slik med egen stemme, vil de bli mer vant til å høre sin denne i fokus og venne seg til å bruke stemmen på en klar og tydelig måte. Dette fører til trygghet innenfor selvhevdelse.
I prosjektet jobbet vi med å få elevene til å tørre å eksponere seg selv og sine egne meninger. I arbeidet med dans ble elevene oppfordret til å komme med egne ideer til trinnsammensetninger og hvordan vi på ulike måter kan vise handling gjennom dans. Med kompetanse innenfor dans vil man med et trenet øye vite hvordan man kan bruke elevenes tanker og ideer for å få et godt produkt. Dette fører til at elevene ser at deres egne innspill er verdifulle, og det vil gi dem mot til å bidra med egne refleksjoner også innenfor andre arenaer.
For å kunne ytre egne meninger må man også kunne lytte til andres meninger, og respektere andres synspunkt. Det krever godt utviklet sosiale ferdigheter for å kunne fange opp signaler som sendes via ulike kommunikasjonsformer, også den nonverbale. Viktige elementer innenfor musikk er blant annet rytme, dynamikk, tempo og klang. Med kompetanse i musikkfaget kan en lærer bruke disse elementene til å utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, empati, selvkontroll, ansvarlighet og selvhevdelse.
Musikkfagets egenverdi
Innledningsvis refererte vi til kunnskapsminister Isaksens ytring om at solid faglig tyngde er det viktigste for at elevene skal lære mer. Vi er enige i at faglig tyngde er viktig, og vi har vist at tyngde i praktiske og estetiske fag er sentralt for å dekke det brede kompetansebegrepet Ludvigsen-utvalget peker på. Vårt mål er derimot ikke å legitimere musikkfaget gjennom sosiale ferdigheter. Faget har i seg selv en soleklar verdi, men vi ønsker å påpeke at læring må skje gjennom ulike metoder og på ulike arenaer. De første årene på skolen er avgjørende for identitet og trivsel videre i skolegangen, og barna har et stort behov for praktiske og varierte arbeidsformer. Likevel har svært få lærere ved disse trinnene kompetanse til å tilby dette.
Et land som har utmerket seg i skolesammenheng og som Norge ønsker å sammenlikne seg med, er Finland. Dette landet har fokus på det brede kompetansebegrepet og den helhetlige opplæringen. Den finske skolen skal nå bevege seg delvis bort fra fag, og over til å undervise mer i emner (Birkeli Jacobsen, 2015). I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes i lærerutdanningen ved grunnskolen (Trageton, 2015). Vi ønsker å vite hvordan Isaksen kan forsvare nedprioriteringen av praktiske og estetiske fag i sin reform av utdanningen. Hva skal det ekstra året fylles med?
Vi mener det bør være et krav for alle barneskolelærere å ha både praktisk-estetisk og teoretisk kompetanse slik at det utdannes lærere med et bredt og relasjonelt kompetansebegrep.
Hilde Aders, Marius Johansen og Susanne Hebnes er studenter ved 1.-7.-utdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Artikkelen er skrevet på grunnlag av deres bacheloroppgave.
