Nasjonale prøver i skriving

I dag finnes det ingen verktøy som gir oss systematiske mål på elevers skrivekompetanse og kvaliteten på skriveopplæringen i norsk skole. Derfor er det ikke mulig å vite om Stortingets ambisjoner om skriving som grunnleggende ferdighet, nedfelt i læreplanene, er ivaretatt og i så fall hvordan denne ambisjonen er ivaretatt. Et verktøy som gir noe informasjon er eksamen i norsk, men dette er en prøve som måler en helhetlig norskfaglig kompetanse og ikke skriving som verktøy for kommunikasjon og læring i flere fag. Dessuten består eksamen i norsk av flere andre dimensjoner enn skriving, blant annet norskfaglig kunnskap og lesing.

På mer lokalt nivå vil en mangel på systematiske mål på skrivekompetanse innebære at det er vanskelig for skoleeier, altså kommuner og fylkeskommuner, å vurdere kvaliteten på skriveopplæringen. Konsekvenser av dette er at det ikke er mulig å avdekke kompetanseutfordringer eller systematisk planlegge opplæringstiltak for lærere.

I klasserommene er det mange lærere som gir elevene glimrende skriveopplæring, og de vurderer tekstene til elevene på læringsfremmende måter. Men uten felles normer for skriveopplæring og uten felles normer for elevers skriveutvikling, vil det være umulig for enkeltlærere og grupper av lærere på en skole å vurdere om skriveopplæringen deres er god nok. Foreldrene til elevene kan heller ikke vurdere om barna deres får en rimelig god skriveopplæring. Et nasjonalt måleverktøy som bygger på samfunnets målsetninger for elevers skriveutvikling vil svare på om skoler realiserer det potensialet som elever har på ulike årstrinn.

En rekke mindre studier av skriving i norsk skole indikerer at det er store forskjeller i hva slags skriveopplæring elevene får. Noen elever får god skriveopplæring, men andre får lite skriveopplæring eller skriveopplæring av lav kvalitet. Samtidig er det ikke tvil om at skrivekompetanse er en forutsetning for at elever skal lære i skole og i videre utdanning, for at de skal bli kvalifiserte for yrker i et høyteknologisk samfunn. Skrivekompetanse er med andre ord en viktig ressurs for at man skal lykkes både personlig og som medborger. Derfor er variasjonen i kvaliteten på skriveopplæringen problematisk og innebærer en trussel mot samfunnets ambisjon om å gi alle elever tilstrekkelig skrivekompetanse for å bli aktivt deltakende borgere i samfunnet.

For å oppsummere så langt, så mangler samfunnet systeminformasjon om skriveopplæringen, samtidig som småskalaundersøkelser indikerer varierende kvalitet i skriveopplæring. Det er derfor behov for et verktøy som kan gi politikere, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever pålitelig informasjon om hvordan Stortingets løfte om grunnleggende ferdigheter i skriving blir fulgt opp. Et slikt verktøy vil hjelpe noen skoler i å avdekke behov for å utvikle skriveopplæringen, og det vil også gjøre det mulig å studere kjennetegn ved skoler med høy måloppnåelse.

Vi foreslår at nasjonale prøver i skriving blir innført i norsk skole. I dag er det mulig å utvikle pålitelige og gyldige nasjonale prøver i skriving som alle elever gjennomfører på bestemte årstrinn. Slike prøver vil gi informasjon om eventuelle utviklingsbehov hos enkelte skoler og kommuner. I tillegg vil slike prøver modellere for lærere hvordan skriving kan vurderes på læringsfremmende måter, samtidig som de kan øke bevisstheten om hva skrivekompetanse er ifølge de nye læreplanene i fagfornyelsen.