Nasjonale prøver 2019
Elever med høyt utdannede foreldre gjør det bedre på nasjonale prøver
Elever med høyt utdannede foreldre gjør det fortsatt bedre på nasjonale prøver, viser resultatene fra 2019.
En rapport Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram mandag, viser at elever med høyere utdannede foreldre gjør det bedre på nasjonale prøver enn elever som har foreldre med mindre utdanning.
Elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning eller ingen formell utdanning overhodet, utgjorde i 2014 og 2019 den største andelen i de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver med henholdsvis 46 og 43 prosent.
Kun 18 prosent av elevene med lavt utdannede foreldre havnet på de to høyeste mestringsnivåene i 2019.
Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde er ikke fornøyd med trenden.
– Det er bra at flere elever løftes i norsk skole. Men vi er ikke fornøyd. Vi kan ikke godta at størrelsen på bokhyllen hjemme og foreldrenes bakgrunn er med på å avgjøre hvor gode elevene blir til å lese, skrive og regne, sier hun til NTB.
40 prosent av alle elevene lå på mestringsnivå 3 i 2019. Andelen elever på de to høyeste nivåene er noe høyere enn andelen på de to laveste nivåene.
– Mange elever som sliter, burde fått hjelp tidligere. Vi har innført en plikt til å gi intensiv opplæring til elever som sliter med lesing, skriving og regning de første skoleårene, sier stortingsrepresentanten.
Hvert år avlegger elever på 5., 8. og 9. trinn nasjonale prøver i regning og lesing. Elevene på 5. og 8. trinn blir også vurdert i engelsk.
På nasjonale prøver rangeres elevene etter mestringsnivå der nivå 1 er svakest og nivå 5 er sterkest.
(©NTB)