Sentrale kommuner kommer bedre ut av nasjonale prøver
Inntektsulikheter gjenspeiles ikke like mye i barnas prestasjonsnivå på de nasjonale prøvene i bystrøk som ellers i landet.
Etter ti år med nasjonale prøver er det et uomtvistelig faktum at barn av foreldre med høyere utdanning i større grad enn andre gjør det bra i engelsk, norsk og regning. Alle de ti årene har Oslo vært det fylket som har hatt størst andel foreldre med høy utdanning og størst andel elever på høyeste mestringsnivå i de ulike prøvene.
– Akkurat det er ikke så uventet, det som fascinerer med storbyene er i andre enden av skalaen. Det er høyere inntekt i store byer, men også større ulikheter i lønn. Det spriket gjenspeiles ikke i resultatene hos elevene: Det er relativt få som gjør det dårlig på prøvene, sier rådgiver Henning Holgersen i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB
Oslo-effekt
Oslo illustrerer dette godt.
– Det er altså et eller annet som gjør at selv om inntektsulikheten i en storby som Oslo er større enn ellers i landet, finner vi bare en liten andel elever på laveste mestringsnivå ved nasjonale prøver, sier Holgersen.
Det er ikke sikkert hva som er årsaken til dette, om det er storbysamfunnet, storbyskolen, fellesskapet eller noe annet som spiller inn.
Nabolag
En SSB-rapport om i hvilken grad skoler og kommuner bidrar til elevers læring i grunnskolen viser at Oslo skiller seg ut med et høyt bidrag på småskole- og mellomtrinnet. Elevene i Oslo får i snitt klart høyere resultater på nasjonale prøver 5. og 8. trinn enn det vi ville forvente ut ifra deres tidligere resultater og familiebakgrunn.
En rapport om oppvekststedets betydning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i fjor viser at barn som vokser opp i nabolag med flere goder i nærmiljøet, ser ut til å dra fordeler av dette. Barn med arbeiderklassebakgrunn som vokser opp i nabolag med høy andel overklasse, tar i større grad lange og prestisjetunge utdanninger enn barn med samme bakgrunn, men i mindre bemidlede nabolag.
(©NTB)
