Stadig flere elever får fritak fra nasjonale prøver

For femteklassingene nærmer det seg en dobling i antall fritak i engelsk. Utdanningsdirektoratet sier grunnen er bedre registrering.

Publisert Sist oppdatert

 

Fritak på nasjonale prøver

De fleste deltar: På 5. trinn deltar mellom 93-94 prosent, og på 8. trinn deltar 96 prosent av elevene på nasjonale prøver.

Mer fritak hos de yngste: 4-5 prosent av elevene på 5. trinn blir fritatt, mens det gjelder tre prosent av elevene på 8. trinn.

Flest gutter: Nesten dobbelt så mange gutter som jenter får fritak. Grunnen er at nær 70 prosent av elevene med spesialundervisning er gutter. Også blant innvandrerelever er andelen fritak høyere, særlig på leseprøven.

Stor variasjon mellom kommuner og mellom år: Blant de ti største kommunene hadde Tromsø høyest andel elever som ikke deltok i 2017. For leseprøven på 8. trinn gjaldt det sju prosent. Til sammenligning var det 1,7 prosent i Stavanger som ikke deltok på leseprøven. Dette varierer mye fra år til år, og i 2016 var det større andel ikke-deltakere i Stavanger enn i Tromsø.

Kilde: Utdanningsspeilet.

 

Elever med vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan fritas fra nasjonale prøver. Skolene vurderer selv hvem som får fritak.

Tallene for 2017 viser at antallet elever som får fritak øker. Rundt tre prosent av femteklassingene fikk fritak fra nasjonale prøver i engelsk i 2009. I 2017 var andelen steget til 5,5 prosent. Det nærmer seg en dobling på under ti år. Den samme trenden ser man for nasjonale prøver i regning.

På 8. trinn er det færre fritak, rundt tre prosent. Men også her har andelen økt i de tre årene det er sammenlignbare tall.

Grafen under viser prosentandelen fritak på nasjonale prøver på 5. trinn i perioden 2009-2017. Grafene som går fra år 2014 er elever ført opp i kategorien «ikke deltatt» (tallene fra før 2014 er i denne kategorien ikke sammenlignbare).

 

– Utvikling som forventet

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det en ventet utvikling. Det er to forskjellige typer fravær fra nasjonale prøver. Det er fritakene, og så er det en kategori som heter «ikke deltatt». I sistnevnte registreres alle andre typer fravær.

Andelen elever i kategorien «ikke deltatt» har gått ned, samtidig som fritakene har gått opp.

– Vi har brukt mye tid på å forklare kommuner og skoler i hvilke kategorier de skal rapportere elever som ikke er med på nasjonale prøver. Vi antar det har ført til at flere blir riktig registrert som «fritak» istedenfor «ikke deltatt». Det er en villet og ventet endring, sier Birgitte Arctander Stub, seniorrådgiver i prøve- og eksamenstjenesten i Utdanningsdirektoratet.

Hun sier at det ikke kan forklare hele økningen i fritak de siste årene, men at det er en viktig del av forklaringen. Andre faktorer kan handle om at elevgrunnlaget varierer fra år til år, og at lærerne er blitt flinkere til å vurdere når en elev bør ha fritak.

– Det viktige er at de rette elevene blir fritatt fra de nasjonale prøvene, sier Stub.

 

Store forskjeller

På fylkesnivå viser 2017-tallene at Finnmark fritar opp mot ti prosent av elevene på femte trinn. I Akershus fritas kun 3-4 prosent.

I store kommuner har ikke fritakene særlig effekt på resultatene, viser Utdanningsdirektoratets egne analyser. Men i små kommuner kan fritaksandelen ha stor effekt, fordi små enheter blir mer påvirket av at noen få elever er borte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS