Svinger øksa i barnehagen

– Se på oss, se på oss!

To gutter står oppe i en trehytte og vifter med store greiner. Et par andre unger ligger halvveis uti elva og prøver å få tak i en mosekledd stein, og en liten tass står for seg selv og fisker med en grein.

– Dere har akkurat kommet frem, og turen varer i fire timer. Blir ikke barna veldig våte nå?

– Det er klart de blir, men dette lærer de også av, sier Ronny Slotnes.

Slotnes er pedagog i Kleiva naturbarnehage i Sortland i Vesterålen. Denne dagen har han og kollega Bjørnar Vollan, også pedagogisk leder, og elleve av barna fra avdelingene Vestavind og Nordavind, tatt turen inn i Knokkelskogen.

– Vi har døpt den til det. Knoklene til trollet finnes jo her, sier Bjørnar og peker på alle greinene på bakken.

Ikke langt unna finnes både Heksehuset og Ranglefant-renna, vaskekulpen til Ranglefanten. Trehytta mellom grantrærne bygget de i fjor. I år skal taket på plass. Ved et annet turmål i bygda har de fått opp en stor gapahuk. Planen er at de minste ungene tar hvilepausen der.

– Vi har gjort plass til åtte-ni hengekøyer. Dette tror vi blir bra. Barna blir mer robuste av å tilbringe mye tid ute i allslags vær, sier Bjørnar Vollan.

Kleiva naturbarnehage ligger nede ved sjøen på Kleiva, seks kilometer sør for byen Sortland i Vesterålen. Med fjæra rett utenfor gjerdet og kort vei til småbåthavn, skog, landbruksskole og andre gårdsbruk, har de tilgang til utallige små og store opplevelser.

I fjor byttet de navn fra Kleiva barnehage til Kleiva naturbarnehage, for å markere at uteliv, bærekraft og miljøbevissthet står i fokus. De er også blitt medlem av Nettverket for natur- og gårdsbarnehager, der målet er å bruke naturen som arena for den pedagogiske driften. I alt er det 68 slike barnehager i Norge.

Med ekstra stor interesse for friluftsliv var det naturlig at Bjørnar og Ronny påtok seg hovedansvaret for turene. Ikke alle ansatte er like hekta på uteliv i all slags vær.

– Ved å sørge for at de ansatte spiller på lag og i størst mulig grad får oppgaver i tråd med hva de kan og liker ekstra godt, øker arbeidsgleden, sier Bjørnar Vollan.

Barnehagen gjorde noen små kursendringer i fjor: De fikk redusert plastforbruket betydelig ved å erstatte engangsmateriell med ting som kan gjenbrukes.

De ønsker bærekraftig forbruk og velger ting som kan repareres og gjenbrukes.

– Vi har også kutta mye ned på engangsmateriell i forming og bruker i langt større grad det vi finner i naturen, for eksempel tre, stein og strå, forklarer Bjørnar.

Akkurat nå vekker noen små greiner på en granstamme barnas interesse.

– Kan vi få lov til å sage på trærne? spør to ivrige småjenter.

– Ja visst!

Bjørnar finner fram to små sager. Femåringene går straks i gang.

– Vi syns det er artig å sage, sier de ivrig.

– Barna får være med på det meste og kan gjøre ganske mye, bare de blir gitt mulighet og får god opplæring, sier Bjørnar Vollan.

Fra elva henter tre andre jenter vann til potetvask. Ingen klager over iskalde fingre. De gnir av potetene før de skjærer dem opp med egne speiderkniver.

Ronny Slotnes legger bitene oppi den varme takka.

– Dere har skåret potene fint opp, men bitene var kanskje litt store. Da går det lengre tid til å steke dem, forklarer han.

Potetene er fra en av gårdene i bygda. Flere av ungene i barnehagen bor selv på gård. Slik har de vært med på juletrefelling og sett hvordan slakt parteres. Ei av jentene har høns hjemme. Eggene brukes til baking i barnehagen. Nå om våren får de hilse på smålammene, og båten er tatt fram fra vinterlagring. I tida fremover blir det mange fisketurer.

– Vi har også vært på isfiske i vinter. Det var så populært at vi nesten ikke fikk ungene med hjem, sier Bjørnar Vollan.

På havet er de alltid to voksne til tre-fire barn. De får både torsk, lyr og sei, og på land er barna med og sløyer. De tar seg tid til å studere hva som finnes inni fiskene, før de tilbereder dem.

– Noen barn er ikke så glade i fisk, men det er noe helt annet når de har vært med på å fiske maten selv, sier Bjørnar.

Målet er at ungene blir så selvhjulpne som mulig. De er lært opp i å bruke kniv, sag og øks.

– Å lære ungene å bruke riktig teknikk, både hvordan de skal stå og holde for eksempel ei øks, er viktig, sier Bjørnar.

Hverdagen dokumenteres med bilder, slik at foreldrene daglig kan følge med.

– De får se glade barn som stortrives ute og ser harmoniske ut. Slik kan vi også ufarliggjøre det som kanskje for noen foreldre virker litt skummelt, sier Bjørnar Vollan.

Men de nye målene til Kleiva naturbarnehage krever mer av de ansatte. Bjørnar understreker at det er viktig å ikke gå for raskt frem med nye ting eller gape over for mye. Da blir det fort stress.

Mye utetid krever også mer av foresatte.

Med så mye uteaktivitet året rundt i allslags vær, blir det mye vask og tørk. Foreldrene har likevel vært veldig positive til at vi er så mye ute. Bjørnar Vollan, pedagog

Nå skal de i gang med et nytt prosjekt, bokashi-kompostering, for å bli selvforsynte med plantejord. Matavfallet fra en treavdelings barnehage utgjør en stor mengde i løpet av året.

– Det blir til god matjord, og ungene lærer noe viktig når vi komposterer selv, sier Bjørnar.

Jorda brukes til planting. Et nytt drivhus skal også opp i sommer. I samarbeid med landbruksskolen, bønder i bygda og Bø gårdsslakteri skal de lære mer om kortreist og sunn mat.

– Vi skal dyrke vår egen salat, tomat, agurk, reddik, gulrot og potet, og vi er i startgropa med dette nå, sier han.

Barna får lære at å jobbe på mikronivå er viktig for å skape endring på makronivå.

– De bevisstgjøres i at alle har ansvar for jordkloden. Disse barna er framtida, sier Bjørnar Vollen.