Naturfaget i grunnskolen må endres

Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe hadde en motivasjon for å begynne på skolen. Hennes motivasjon for å begynne er at hun også skal få juleferie, slik som vennene hennes Tommy og Annika. Det går ikke så bra med Pippi i skolen, for hun har problemer med å sitte stille og hun kan verken regne eller stave. 

Når læreren setter elevene til å tegne, begynner Pippi å tegne på gulvet fordi en hest kan jo ikke være på et lite ark. Pippi er mest vant til å styre seg selv, er ikke noe fan av det hun kaller for plutifikasjonstabellen og hun liker å ikke være stille i timene hele tiden for da er hun helt klar på at tungen hennes kan visne. Pippi innser etter hvert at skolen ikke er noe for henne, selv om hun ikke får juleferie. Pippi opplever undervisningen i skolen som veldig faktaorientert og kjedelig med mye tradisjonell tavleundervisning der det er lite rom for å være annerledes, og det er som om Lindgren prøver å få frem viktigheten av å gi barn og unge muligheten til å utforske sin fantasi og kreativitet. 

Verdens sterkeste jente fyller 70 år i år, men er fortsatt like folkekjær og aktuell i dag som hun var for 70 år siden.

Innholdet er viktigere enn timetallet

I årets ferske forslag til statsbudsjett vil regjeringen øke timetallet til naturfag der elevene på 5.–7. trinn skal få en time mer naturfag i uken. Dette kan sees i sammenheng med regjeringens realfagsstrategi der målet er at barn og unges kompetanse i realfag skal bli bedre, færre skal prestere på lavt nivå og flere skal prestere på høyt nivå. Man kan her spørre seg om det er slik at bare flere timer automatisk fører til bedre resultater? Er ikke det faglige innholdet alltid det viktigste ved siden av å gi elevene selvtillit og tro på egne evner gjennom det praktisk-nære? Den norske skolen er etter mitt syn fortsatt altfor mye preget av det gamle industrisamfunnet, en tenkning som går ut på at kunnskapen sitter i lærerens hode og i læreboken, og bare der. Dette funker ikke lenger, så kanskje man i tillegg til å innføre en time til i naturfag, må rett og slett endre på måten vi tenker om naturfaget. Det bør og nevnes at flere skoler og lærere opererer fortsatt med fagbetegnelsen «Natur og miljø» på timeplanen til sine elever, selv om det er et fag som forsvant for snart 10 år siden …

Ti forslag for et bedre naturfag

Her er mine 10-punktsforslag til å styrke og endre naturfaget i skolen fremover:

1. Naturfag som fagnavn fjernes i nærmeste fremtid og erstattes av fagene kjemi, fysikk og biologi på 1.–10. trinn, og disse fagene fordeles i bolker utover skoleåret. Mange land som vi liker å sammenligne oss med har en slik inndeling. Tenk bare på eleven som lurer på hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men som kanskje ikke vet at denne undringen handler om fysikk. Elevene må til enhver tid vite hva de holder på med.
2. Når man starter på en ny bolk, f. eks kjemi, så skal hver skole arrangere «Kick-off» med spennende praktiske aktiviteter og gjennomgang av innholdet i faget for slik å vekke elevenes motivasjon for faget. Her kan og skolene utarbeide spennende lokale «trinnplakater» med gode sjekklister som viser hva elevene skal lære i den kommende perioden. Opprettelse av spennende «Newton sanserom» bør også prioriteres, og dette er lett å få til så lenge man ser muligheter og ikke begrensninger. I et slikt rom kan elever få eksperimentere og undre seg.
3. Hvert fagtema i kjemi, fysikk eller biologi skal starte med utforskning hvor elevene bruker sin egen fantasi og kreativitet til å finne løsninger på problemer de stilles overfor. «Eleven som forsker» innføres som begrep i læreplanen og forskriftsfestes, og spørsmål som «hvordan ligner vi på forskere nå?» skal lærere med jevne mellomrom stille sine elever. Elevene får her da muligheten til å stoppe opp, for slik å få et metablikk på sine egne aktiviteter, egen tenkning og egen læring. Prosjektarbeid som metode skal styrkes i realfagene fra 1–10 trinn.
4. Mye større vektlegging av dybdelæring ved at man for eksempel fokuserer på sentrale naturfaglige begreper også i norskfaget, og at lærerne utfordres hele tiden til å tenke tverrfaglig. Dybdelæring gjennom fagfordypning danner grunnlag for en holistisk forståelse, og er forståelser mange elever trenger for å bli motivert for skolens realfag.
5. Fremheve viktigheten av å engasjere elevene i realfagene ved også å aktivisere de kunnskapene som de allerede har. Vi må huske på at alle elever i skolen kan mye, også de som ikke alltid presterer like godt på prøver. Dette må være et viktig utgangspunkt.
6. Dagens lærebøker i naturfag fjernes, og erstattes av fagbøker i kjemi, fysikk og biologi. (F. eks Biologi 1–4 trinn/Biologi 5–7 trinn/Biologi 8–10 trinn). Så er det opp til lærerne å bruke disse fagbøkene som et av flere verktøy i undervisningen. En lærebok/fagbok er bare så god som det læreren klarer å gjøre den til. Digitale ressurser vil og bli en viktig del, og bruk av digitale verktøy i kjemi, fysikk og biologi skal brukes på alle trinn.
7. Det viktigste er at elevene er aktive, lekende og eksperimenterer selv. Kjemi, fysikk og biologi er praktiske fag, og det er gode muligheter til å legge opp til en undervisning som aktiviserer elevene både gjennom praktiske, muntlige og skriftlige aktiviteter så vel utendørs som innendørs. Uteskoleaktiviteter blir en viktig del, og elever og lærere skal oppfordres til ofte å oppsøke miljøer utenfor skolen og bruke disse miljøene regelmessig som læringsarena. Skole-hjem samarbeid vil og bli et viktig element her.
8. Fra statlig hold bør det utarbeides veiledende periodeplaner med vurderingskriterier, tydelige læringsmål og faginnhold i kjemi, fysikk og biologi. Skolen utarbeider deretter sine lokale periodeplaner ut ifra de statlige føringene. Skoleeier bør få i oppgave å sette seg inn og godkjenne de lokale planene, for slik å få enhver skoles periodeplaner kvalitetsfestet. Lærere som snakker om å «komme gjennom boken» som et mål i seg selv må gis pedagogisk veiledning i regi av skoleleder for slik å sikre at det er den samlede kompetansen til elevene i fagene som hele tiden blir målet i det pedagogiske arbeidet på en skole.
9. Digital mappevurdering gjøres obligatorisk og innføres i kjemi, fysikk og biologi på alle trinn. Hvert år skal elevene presentere sine digitale mapper i kjemi, fysikk og biologi til læreren og foreldrene, og hver elev skal flere ganger i året motta tydelige skriftlige underveisvurderinger fra lærer basert på ens arbeider i mappen. Fokuset skal hele tiden være på den enkelte elevs progresjon i faget. Ved å bruke digital mappevurdering kan man og som lærer lettere tilpasse opplegget til den enkelte elev, og dette skal gjøres i nært samarbeid med hjemmet.
10. Etterutdanning av lærere i kjemi, fysikk og biologi er absolutt nødvendig fremover, spesielt i barneskolen. Lærere som ikke har gode kunnskap i for eksempel fysikk, kan heller ikke leke og eksperimentere med elevene. Vi må sørge for at elevene unngår å bli trøtte av å ikke lære, og det blir de hvis de time etter time må sitte inne i klasserommet for å svare på trøtte oppgaver hentet fra en eller annen lærebok. Allmenn- og grunnskolelærere med minst 30 studiepoeng i naturfag er også de lærerne som skal settes til å undervise elever i barneskolen i fysikk, kjemi og biologi. Engasjerte naturfagslærere som tar videreutdanning eller har videreutdanning i faget bør brukes innad i kommunene for slik å kurse sine kollegaer. Sammen kan vi gjøre hverandre gode!

Å tenne elevene

Som lærere må vi jobbe på en slik måte at elevene får et størst mulig utbytte, både faglig og sosialt. Vi må velge de metodene for undervisning og vurdering som fungerer best for den enkelte elev, og her blir vårt profesjonelle handlingsrom viktig på veien mot å skape en best mulig skole. Eller som Pippi Langstrømpe uttrykker det: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.» Gir vi elevene muligheter til å bli glødede engasjerte i fysikk, kjemi og biologi så skal vi nok få realfagskuta i Norge på rett kjøl med mange utforskende Pippi Langstrømper ved roret! Men da må kanskje noe gjøres med det naturfaget som vi kjenner i dag.