Naturfag VG 1 – en realfagsdødare

Etter 20 år som realfagslektor på Kirkeparken videregående skole har jeg sett reformer komme og gå. Den siste er Kunnskapsløftet som nå er implementert i videregående skole.

Man har forlatt spiralprinsippet og gått ut i fra at elevene kan det som står i kompetansemålene etter henholdsvis 2, 4, 7 og 10 ende årstrinn når de tar fatt på naturfag i VG 1. Det kan i beste fall beskrives som naivt.

Noen kontrollspørsmål i starten av skoleåret bekrefter dette. Elevene ser ut som levende spørsmålstegn når de blir spurt om hva et atom er. Ikke så rart kanskje, siden det var et kompetansemål etter 7 årstrinn.

Årsakene til at mange kan så lite er komplekse og mange, ikke minst den individuelle hukommelse og interesse for faget hos eleven. Men jeg legger hovedvekten på at spiralprinsippet er forlatt. De husker ikke det de lærte for 3 – 5 år siden.

Det vil alltid være elever i en gruppe på 30 som har tilegnet seg mer enn andre, men jeg kan ikke bygge undervisningen kun på disse. Det ville være å bygge et hus på en grunnmur hvor mesteparten av bærebjelkene er borte.

Men tilbake til overskriften; naturfag VG 1, en realfagsdødare. Det er et uttrykt ønske fra private og offentlige aktører, politikere og andre myndigheter om at realfagene må styrkes. Flere må velge realfag og teknologiske fag etter videregående hvis vi ikke skal bli nødt til å importere den type hjernekraft fra utlandet. Man har brukt flere gulrøtter for å få dette til, bl.a. ved å gi ekstrapoeng til de som velger kjemi, fysikk, matematikk og biologi etter VG 1.

Men det aller kraftigste verktøyet vi har er å gjøre naturfag på VG 1 så spennende og interessant at eleven får en genuin nysgjerrighet som gir lyst til å velge realfag videre. De er kun naturfaglærere i VG 1 som har hele årskullet og det er her elevene treffer sine videre valg. Da er det to faktorer som er helt avgjørende. Den ene er den faglig dyktige, engasjerte og inspirerende læreren som kan gjøre faget spennende og interessant. Den andre er læreplanen i naturfag, hva eleven skal lære.

Her mener jeg at de som på sentralt hold har utarbeidet læreplanen i naturfag VG 1 umulig kan ha tenkt seg særlig godt om. Vel vitende om at jeg kan bli beskyldt for å være bakstreversk, er det min og mange andre naturfaglærereres mening at faget var både enklere og mye mer spennende under forrige reform, Reform-94 Da var vi i, innom elektrisitet, strømregninger og sikringsskap, litt mekanikk, stillingsenergi og bevegelsesenergi, lyd og svingninger. Atomet, periodesystemet, syrer og baser, økosystemet, dyre – og planteceller. Dette er emner som er grunnleggende for videre forståelse av realfagene, lett å gjøre spennende, kan anvendes i elevens hverdag og inneholder en mengde spennende aktiviteter på laboratoriet.

Alt dette er tatt bort og erstattet med tungt og vanskelig stoff hentet fra videregående kurs i kjemi, biologi og fysikk.

Nå skal de lære om økologske suksesjoner som krever god kunnskap om hva et økosystem er.

De skal lære om brenselceller og galvaniske elementer og om redoksreaksjoner som krever god kunnskap om atomer, ioner og kjemiske bindinger og elektrisistet.

De skal lære om varmepumpens virkemåte som krever rimelig avansert kunnskap i termodynamikk.

De skal lære om tolking av elektromagnetisk stråling fra verdensrommet som krever kunnskap om det elektromagnetisk spekter, fotoner, emisjons- og absorbsjonsspektere.

Vi prøver å bøte på dette så godt vi kan ved å repetere grunnleggende fagstoff, men det krever tid, noe vi ikke har mye av i naturfag VG 1.

Mange flere elever enn tidligere gir klart uttrykk for at naturfag er såpass vanskelig at de velger bort realfag videre med mindre de vet at de skal ta en utdannelse som krever ett eller flere av dem for å bli tatt opp.

Min konklusjon er at Kunnskapsløftet virker mot sin hensikt når målet i naturfag er å øke rekrutteringen til realfag og teknologiske fag i og etter videregående skole.