«Regionen Helgeland er best tjent med å utvikles, ikke avvikles»

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Alstahaug

Styret ved Nord universitet ber i sin invitasjon til høringsrunden blant annet om «en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.» Utdanningsforbundet i Alstahaug har levert sitt høringssvar som kan leses i sin helhet på Nord Universitets nettsider om fusjonsprosessen, og har i dette leserbrevet oppsummert noen av hovedmomentene våre. Uttalelsen kan leses i sin helhet her: https://www.nord.no/no/aktuelt/studiestedsstruktur/Sider/hoeringsuttalelser.aspx

I vårt høringssvar argumenterer vi mot forslag om nedlegging av Campus Nesna og studiested Sandnessjøen. Den tidligere Høgskolen i Nesna har gitt Helgeland som region god tilgang på kvalifiserte lærere og barnehagelærere i over hundre år, og sykepleiere i nesten tjue. Forskning og statistikk viser at mellom 80 og 93 prosent av de som har tatt høyere utdanning innen sykepleie og lærerutdanning på Helgeland, blir på Helgeland. Overvekten av søkermassen til Campus Nesna og studiested Sandnessjøen kommer fra vår egen region.  Mange av disse søkerne tar utdanning i voksen alder der livssituasjonen gjør at desentraliserte og samlingsbaserte studier er den eneste muligheten for å ta høyere utdanning. Det er et ubestridelig faktum at Høgskolen i Nesna har gitt kommunene våre god tilgang på kvalifiserte fagfolk.

De samfunnsmessige konsekvensene vil altså bli store for regionen Helgeland ved en eventuell nedlegging, og vi etterspør en konsekvensanalyse før en slik beslutning overhodet kan tas. Vi mener at Nord Universitet ved konstituert rektor Hanne Solheim Hansen i sin innstilling til ny studiestedsstruktur svikter samfunnsoppdraget Nord Universitet ble pålagt. Fusjonsplattformen mellom tre likeverdige partnere (UiN, HiNT og HiNe) skulle ifølge avtalen videreutvikle regionale tilbud både ved Campus Nesna og studiested Sandnessjøen, ikke avvikle og systematisk sørge for at tilbud med god søkning ble lagt ned eller flyttet. Dette forslaget er altså ikke bare et svik mot den tidligere Høgskolen i Nesna, men også et svik mot regionen Helgeland. Det er svært kritisk at det særlig er de desentraliserte profesjonsutdanningstilbudene innen helse og utdanning Nord Universitet ønsker å kutte vekk.   

Utdanningsforbundet Alstahaug mener at forslaget til ny studiestedsstruktur er et klart avtalebrudd på en inngått fusjonsavtale mellom tre utdanningsinstitusjoner, og at Nord Universitet mistolker sitt samfunnsoppdrag om styret nå går inn for å legge ned Campus Nesna og studiested Sandnessjøen. I pkt. 4 om de grunnleggende forutsetninger for fusjonen heter det:

Det fusjonerte universitetet skal bygges opp rundt eksisterende organisatoriske strukturer og infrastruktur for høyere utdanning i Nordland. Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampusuniversitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet.

Nullopptak i Sandnessjøen og nedskaleringen av tilbudene ved Campus Nesna har pågått parallelt i et rasende tempo siden fusjonen trådde i kraft 01.01 2016, dette har resultert i over en halvering av studieplasser på Helgeland siden inngangen av fusjonen. Disse prosessene har blitt gjennomført til tross for et dokumentert stort behov i regionen for høyere utdanning og i tillegg til god søkning i samme periode. Det kan virke som en strategisk prosess vi nå ser resultatet av i form av forslaget om å legge ned Campus Nesna og studiested Sandnessjøen. Utdanningsforbundet Alstahaug mener forslaget er et brudd i en inngått fusjonsavtale der Høgskolen i Nesna som en av tre institusjoner skulle utvikle seg, og ikke bevisst svekkes for så å avvikles.

Vi ser med glede at Iselin Nybø har tatt ansvar for å minne styret på samfunnsoppdraget Nord Universitet skal forholde seg til i sitt høringssvar datert 30.04: 

Universitetet står overfor både utfordringer og muligheter, og det er stort engasjement om og for Nord universitet. Det er viktig at styret vurderer hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør. Jeg legger til grunn at det vil være økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å ta utdanning i nærheten av der de bor. En tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger. 

Vi håper styret lytter til statsråd Nybø, og tar ansvar for at vi kan videreutvikle høyere utdanning på Helgeland. Regionen Helgeland, Nordland fylke og hele Norge har et stort dokumentert behov både nå og i fremtiden for sykepleiere, barnehagelærere og lærere. Nordland og Helgeland har stort behov for et høyere utdanningsnivå i befolkningen, og da bør vi ikke legge ned kompetansearbeidsplasser og studiesteder, men utvide og utvikle for å møte fremtidens utfordringer på en god måte. Vi foreslår at styret tar den eneste rette beslutningen i denne saken, og viser at Nord Universitet både er i stand til å ta sitt samfunnsansvar, og at Nord Universitet er ansvarlige for å følge opp fusjonsavtalen inngått ved kongelig resolusjon. Den eneste gode beslutningen vil være å avvise forslaget til ny studiestedsstruktur, og ivareta Høgskolen i Nesna som en likeverdig partner og rette opp mistilliten som har oppstått etter tre år i fusjon. Studiested Sandnessjøen og et studiested i Mo i Rana vil da kunne utvikles videre med Campus Nesna som naturlig hovedbase for høyere utdanning på Helgeland.   

Utdanningsforbundet Alstahaug ønsker primært å beholde alle studiesteder og campuser i Nord Universitetet, og vi mener det både er nødvendig og mulig. Regionen Helgeland og Nordland fylke som helhet vil fungere best om vi utvikler profesjonstilbudene slik de foreligger pr. i dag, både innen helse og utdanning.  Utdanningsforbundet mener absolutt at vi trenger to lærerutdanninger i Nordland, men om lærerutdanning bare skal være ett sted må dette være i takt med hovedformålet beskrevet i rapporten, nemlig ett robust fagmiljø.

Utdanningsforbundet Alstahaug foreslår som alternativ modell at lærerutdanningen i Bodø flyttes til Campus Nesna, om målet er en robust profesjonsrettet utdanning med et samlet fagmiljø. Vi har sett på argumenter som gjør et slikt forslag mer logisk etter vår oppfatning. Etter hva vi har forstått, er husleien på Nesna et problem. Det er i utgangspunktet slik at husleien pr. student selvsagt har blitt høyere i snitt etter en halvering av studenttallet. En enkel måte å justere leiekostnaden, er å øke studenttallet. Bygget på Nesna er dimensjonert for noe over 2000 studenter, og leieavtalen med Statsbygg løper jo uansett frem til 2029. I utgangspunktet vil nok nettopp en flytting til Nesna utgjøre et billigere alternativ enn det å utvide Campusen i Bodø. Det er i dag behov for å utvide bygningsmassen i Bodø for å flytte studenter og fagfolk fra Campus Nesna. I Bodø er altså bygningsmassen pr. i dag mangelfullt dimensjonert for å ta imot fagmiljø og studenter fra Nesna, og det refereres stadig til planer om et «blåbygg» som også må finansieres. At dette skal være økonomisk bærekraftig, virker også ulogisk i likhet med mye annet vi har pekt på i vårt høringssvar.

Bygningsmassen på Nesna er i større grad tilpasset en profesjonsrettet utdanning, med fasiliteter direkte knyttet til lærerutdanningen Nesna har lengst erfaring med å drive av alle de tre fusjonerte partnerne. Ved inngangen av fusjonen hadde HiNe høyest tall på publiseringspoeng knyttet direkte til profesjonsutdanningene, som viser et aktivt forskningsmiljø. Erfaring og kompetanse henger naturlig sammen, og det å beskrive Nesna som et lite attraktivt studiested faller på sin egen urimelighet.  Studiebarometeret viser at studentene er mest fornøyd på Nesna.  Søkertallene fra våren 2019 viser at nettopp Nesna har høyest søkning til lærerutdanningen inneværende år. Alle disse argumentene sett i sammenheng gir en logisk konklusjon om at Nord Universitet vil komme best ut av situasjonen ved å flytte fagmiljøet og lærerstudentene fra Bodø til Nesna. I tillegg har undersøkelser vist at søkere til Nesna i svært liten grad har Bodø som alternativ i sin søknad, slik at det å tro at det ligger en reell mulighet i å sluse over søkere fra Nesna til Bodø faller på sin egen urimelighet. Om det skal kun være en lærerutdanning i Nordland, vil altså nettopp Nesna ha best forutsetning for å møte kravet om robusthet.

Utdanningsforbundet Alstahaug mener Nord Universitet bør ta inn over seg at regionen Helgeland totalt sett er best tjent med å utvikles, ikke avvikles. En utdanningsinstitusjon bør kunne ta inn over seg at det er samfunnsoppdraget og samfunnsansvaret som i første rekke bør være styringsmodell for foretaket. I likhet med Alstahaug kommune er vi kritiske til måten Nord Universitet har forvaltet Helgeland som region på etter inngangen av fusjonen. Utdanningsforbundet i Alstahaug mener at styret bør ta innover seg at rapporten framstår som både mangelfull og lite troverdig, og at både statsråden for høyere utdanning og innbyggerne på Helgeland som region virker omforent i synet på at Nord Universitet har et større ansvar enn det ser ut til at rapporten til ny studiestedsstruktur kan favne. Utdanningsforbundet Alstahaug mener at det eneste fornuftige alternativet styret har, er å forkaste hele rapporten, og restarte fusjonsprosessen der tidligere HiNe som partner igjen får oppgradert sin rolle i Nord Universitet. Helgeland og restene av gamle HiNe vil kunne bidra til å styrke institusjonen i sin videre utvikling, men må da få en større autonomi i organisasjonskartet for å kunne lykkes i dette arbeidet.