Fremmer 49 endringsforslag til regjeringens plan for tidlig innsats

– Tiltakene regjeringen foreslår er for lite forpliktende, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg

10. mars var innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen klar. Men på grunn av koronasituasjonen er stortingsbehandlingen av innstillingen «Tett på – tidlig innsats» utsatt.

– Foreløpig dato for stortingsbehandling er satt til 24. april, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg. Han er saksordfører.

Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» ble behandlet i Stortinget 8. november i 2019. Deretter var det høring i stortinget 28. januar i år.

– Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har til sammen fremmet 49 endringsforslag til innstillingen. Hvorfor det?

– Vi etterlyser mer forpliktende tiltak, blant annet når det gjelder omorganiseringen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og endringer i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Et av forslagene til Nordahl-utvalget er å flytte mer spesialpedagogisk kompetanse ut til barnehager og skoler. Det støtter vi, men det trengs en plan for hvordan det kan gjennomføres, sier Tvedt Solberg.

Omfattende omorganisering

Om tiltakene skriver regjeringen: «Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats.»

– Dette er fine ord og innholdet er vi enige om. Men for å få til endringer trengs det forslag til konkrete tiltak og en synliggjøring av budsjettmessige konsekvenser, sier Tvedt Solberg.

Regjeringen vil legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene. Det tverrfaglige samarbeidet skal styrkes og det skal settes i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PPT.

Regjeringen vil legge til rette for et mer likeverdig tilbud i skolefritidsordningen (SFO), ved at flest mulig skal kunne gå på SFO, uavhengig av bakgrunn.

– Det er vi enige om, men konsekvensene, også økonomiske, må synliggjøres, sier han.

Sier nei til språkkartlegging av alle barn

Ett tiltak det er uenighet om, er regjeringens forslag om å innføre en plikt til å kartlegge norskkunnskapene til alle barn. Dette forslaget fremmet regjeringen også i forbindelse med ny rammeplan for barnehagene. Men etter massiv kritikk fra både lærernes fagforeninger og fagpersoner i utdanningssektoren, ble en slik plikt til å kartlegge alle barn ikke vedtatt.

– Forsøker regjeringen seg på en omkamp?

– Dette er uten tvil en omkamp. Tilbakemeldingene fra fagpersonene i sektoren er at å kartlegge alle barns norskkunnskaper er feil bruk av ressurser. Derfor går vi imot å innføre plikt til å kartlegge alle barns norskkunnskaper før skolestart, sier Tvedt Solberg.

Et annet forslag fra regjeringen er å sette skoler med svake resultater under statlig administrasjon. Det støtter ikke de tre opposisjonspartiene.

– Vi vil ha et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan skoler som trenger støttetiltak best kan bli fulgt opp fra nasjonalt hold. Vi krever også en gjennomgang av regelverket for spesialpedagogisk hjelp, der målet er å avbyråkratisere og redusere detaljerte bestemmelser.

Ser behov for nasjonal plan for PPT

I tråd med Nordahl–utvalget vil opposisjonspartiene ha et mindre byråkratisk system for å sikre at kompetanse og ressurser flyttes ut av kontorene og nærmest mulig barna.

– Vi ber regjeringen utforme en nasjonal plan for hvordan PPTs ekspertise kan flyttes nærmere elevene. Regelverket for sakkyndige vurderinger må gjennomgås for å finne ut hvordan vi skal kunne stille krav til ansatte i PPT om arbeidstid ute på skolene.

Opposisjonspartiene stiller seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030. De vil endre forskriftene for grunnskolelærerutdanningene slik at omfanget av pedagogikk- og elevkunnskapsfaget utgjør minst 60 studiepoeng.

I tillegg ønskes nasjonale rammer for praksis i lærerutdanningen, i tett dialog med sektoren og praksisfeltet.

Et annet tiltak opposisjonen vil ha på plass, er å utvide plikten til samarbeid mellom ulike utdanningsnivåer, blant annet samarbeidet mellom ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg etterlyses konkrete tiltak for bedre å ivareta behovene til de yngste elevene.

Vil ha stortingsmelding om lærerrekruttering

Opposisjonspartiene er dessuten opptatt av lærerrekruttering. De vil hindre avskilting av allmennlærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene for lærere og foreslår attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.

– Vi foreslår dessuten å sette av søknadsmidler til skoleledere for å drive lokale utviklingsprosjekter. Målet er å rekruttere flere lærere og spesialpedagoger til skolene. Tiltakene kan være ekstra lønn eller belønning for flere faste ansettelser, sier Ap-politikeren.

Han mener det er behov for en oversikt over det totale behovet for lærere og behovet for videreutdanning av dem som ikke innfrir de nye kompetansekravene.

– For å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen, ber vi regjeringen legge fram en stortingsmelding om rekruttering av lærere, sier Tvedt Solberg.

I tillegg foreslår de tre partiene at det lages en rammeplan for de spesialpedagogiske utdanningene. Ap har dessuten lagt inn flere forslag knyttet til endringer i lærerutdanningene.

Krever gjennomgang av Dekomp

Regjeringen foreslår å videreføre arbeidsmiljøundersøkelsen blant elever på 1. til 4. trinn. Den såkalte smilefjeskartleggingen i regi av Høgskolen Innlandet, har vært omdiskutert. Den er finansiert med blant annet midler fra ordningen Dekomp – desentralisert kompetanse.

– Hva mener du bør skje med Dekomp–ordningen?

– Vi forlanger en gjennomgang av hele Dekomp–ordningen. Den skal sikre utvikling nedenfra, slik at lærere og rektorer i større grad får være med å definere behovene og kompetanseutviklingstiltakene. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, sier Tvedt Solberg.

Opposisjonspartiene ønsker blant annet å få vurdert om «laget rundt eleven» i skole, PPT og barnevernet skal innlemmes i Dekomp for åpne for prosjekter med kompetanseutvikling på tvers.

Pilotprosjekter med forsinket skolestart

Et annet omstridt tiltak er at regjeringen foreslår å åpne for forsinket skolestart. Arbeiderpartiet foreslår at man først iverksetter pilotprosjekter med forsinket skolestart.

– Vi vil at det skal innhentes erfaringer med om forsinket skolestart har de ønskede effektene, sier Tvedt Solberg.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår dessuten å nedsette et offentlig utvalg for å utrede en felles samarbeidslov for å sikre barn og unge helhetlige og tverrfaglige tjenester.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en vurdering av kompetansemålene på 2. trinn med bakgrunn i den varslede nye evalueringen av seksårsreformen. De vil også åpne for at barnehagelærere kan benyttes i skolen.

Sosialistisk Venstreparti vil erstatte ordet hjemmelekser med skolelekser. De vil ha leksebevisste skoler i hele landet, der typen og mengden hjemmearbeid som gis, er i tråd med tilgjengelig kunnskap om hva slags lekser som hemmer og fremmer motivasjon og læring. I tillegg ønsker SV en evaluering av leksehjelptilbudet i Norge.