Prisen tildeles av nasjonale juryer i henhold til felles europeiske og nasjonale kriterier, og deles ut i de fleste europeiske land. Både skoler, frivillige organisasjoner og institusjoner som biblioteker m.m. kan søke om å delta i konkurransen.
Det forteller Vigdis Berg, seniorrådgiver i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Diku har ledet juryen som delte ut Den europeiske språkprisen European Language Label. Berg forteller hvorfor Dahlske vgs. er en verdig vinner av årets språkpris.
– Det er en skole som tar utfordringene rundt det å lære fremmedspråk på alvor, og de tenker nytt når det gjelder språkundervisning og flerspråklighet, sier Berg til Utdanning.
Skryt fra statssekretær
Prisen ble utdelt tirsdag under årets internasjonaliseringskonferanse for grunnopplæringen i Trondheim. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Sjøberg (H), delte ut prisen.
– I sitt arbeid for å utvikle en mer inkluderende skole, omfavner Dahlske videregående det språklige og kulturelle mangfoldet som finnes i klasserommene. Dette mangfoldet brukes aktivt for å integrere elever med et annet morsmål, samtidig som det også bidrar til å øke lysten til å lære språk hos alle elevene, sa Sjøberg tirsdag under utdelingen, ifølge Dikus hjemmesider.
Her kan du lese juryens uttalelse
Berg i Diku trekker frem skolens samarbeid med ungdomsskoler og Universitetet i Agder som svært positivt.
– I tillegg utnytter de språkmangfoldet blant elevene i skolen positivt. De har kombinert integreringen av elever som kan flere språk. Det kan være arabisk eller tyrkisk, og disse elevene holde minispråkkurs for de andre elevene, sier Berg.
Den europeiske språkprisen – European Language Label – ble lansert av Europakommisjonen i 1998. Vinneren får 50.000 kr. og et diplom signert av EUs kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett, Tibor Navracsics, og Dikus direktør.
Dalende motivasjon
Avdelingsleder Frivoll-Sørensen ved Dahlske vgs. forteller litt om bakgrunnen for satsingen på språkarbeidet.
– Vi så at motivasjonen for språkfag var dalende, og det var vanskelig å rekruttere elever inn på språkfag. I tillegg er det økende krav til engelsk på universitetet, med mye pensum på engelsk og skriftlige rapporter på engelsk. En ivrig engelsklærer klarer ikke å øke interessen alene, så vi måtte hive oss rundt, sier Frivoll-Sørensen.
De startet et samarbeid med ungdomsskoler og Universitetet i Agder, og med hjelp av en informasjonskampanje har de nå klart å fylle opp en hel klasse i programfag engelsk.
Skolen har også feiret den europeiske språkdagen tre år på rad, og har altså minispråkkursene som flerspråklige elever holder for medelevene.
– Da oppnår man et møte mellom kulturer, og det viser også verdien av det flerkulturelle, sier Frivoll-Sørensen.
Hun tror flere ville valgt programfag språk hvis elever fikk ekstra karakterpoeng for det, slik de får for realfag.
– Kan det tenkes at mange elever ser og hører så mye engelsk på TV og på nett at de tenker de ikke trenger å studere det lengre enn nødvendig?
– Mange elever tror de er gode i engelsk, men de formelle, skriftlige engelskferdighetene er ofte ikke gode nok. Det blir ofte et litt muntlig språk når de skriver engelsk, sier hun.
Kun fem søkere
Dahlske vgs. utkonkurrerte kun fire andre søkere i kampen for å vinne prisen.
– Hvorfor var det ikke flere søknader tror du, seniorrådgiver Vigdis Berg i Diku?
– Det varierer fra år til år hvor mange som søker. Vi skulle gjerne sett at det var flere søkere, men det må også sies at de nominerte i år var alle gode søkere med spennende prosjekter, sier Berg.
Frivoll-Sørensen ved Dahlske vgs. sier markedsføringen av prisen kunne vært bedre.
– Det var litt tilfeldig at jeg kom over den, sier hun.
Vigdis Berg i Diku svarer slik på Frivoll-Sørensens kommentar:
– Språkprisen bidrar til at gode språkprosjekter med stor overføringsverdi får oppmerksomhet, og derfor er det viktig for oss å arbeide for at prisen blir bedre kjent.
