Sosial aksept viktigere enn kunnskap

– Det snakkes mye om å gi tilpasset undervisning, men i dag er tilpasningen for mye fokusert på evner og for lite på elevenes identitet, sier Schreiner fra Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

3. mars disputerer hun for sitt doktorgradsarbeid hvor hun har analysert holdningene til ungdomsskoleelever innen naturfagsundervisningen. Undersøkelsene hennes er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 26.000 15-åringer. 1200 av elevene er norske, og Schreiner har analysert deres svar.

Hun mener at rollene i den moderne ungdomskulturen gjør at det for enkelte blir umulig å engasjere seg i undervisningen uten å fravike identiteten sin.

– En som definerer rollen sin delvis gjennom å være motvillig til skolen kan ikke sette seg forrest i klasserommet og nikke og smile til læreren, sier Schreiner.
Hun mener skolen nå må begynne å forholde seg til en fjortiskultur hvor det er mye viktigere å være sosialt akseptert enn å være smart på skolen.

Kjønnsmønster
Gjennom sitt arbeid har hun funnet fem elevtyper i naturfagsundervisningen. Én av gruppene består nesten utelukkende av jenter, og én annen nesten utelukkende av gutter. Dette har bakgrunn i at det guttene er mest interessert i innen naturfag, er det liker jentene minst, og omvendt.

– Jeg hadde ventet å finne forskjeller, men trodde ikke at de skulle være så tydelige. Det er et klassisk kjønnsmønster, sier Schreiner til Aftenposten.

Gutter liker bomber, våpen, teknologi og viktige, oppsiktsvekkende oppdagelser. Jentene liker emner som helse og mysterier og uforklarlige ting. De klare kjønnslinjene bør etter Schreiners mening få betydning for undervisningen i faget.

– Det betyr ikke at jeg mener læreplanen bør bygges opp rundt dette, men denne typen informasjon om elevene gir lærerne og læreplanarbeidet en ekstra utfordring. For eksempel kan vi bruke denne kunnskapen til bevisst å trigge jentenes interesse, slik at de også blir mer interessert i det guttene liker, og motsatt, sier hun.

Virkelighetsfjernt naturfag
Schreiner sier til forskning.no at problemet ikke er at ungdommen er lat, uengasjert og likegyldig.

– Ungdommenes verdier er gode. De unge er bevisste i forhold til relasjonene sine, miljøet, fattigdom og sosial urettferdighet. De synes det er viktig å ha ryggrad og stå for hva man mener.

Hun mener imidlertid ungdommene oppfatter naturfag som noe som er koblet fra livet, framtida og dem selv, og at skolen derfor må bli flinkere til å relatere naturfag til verdiene som er viktig for dagens unge.

– Dagens ungdom er et resultat av utviklinga og moderniseringa av samfunnet. De følger en generell trend i hele befolkningen, og vi må slutte å prøve å riste tenåringene tilbake til slik de var før i tida, sier Schreiner.

Fakta
Camilla Schreiners doktoravhandling heter ”Exploring a ROSE-garden, Norwegian youth’s orientations towards science seen as sign of late modern identities”.

Målene med avhandlingen har vært å utvikle en elev-typologi basert på det norske datamaterialet. Elevtypenes ulike interesser og holdninger knyttet til naturfag er blitt karakterisert mot en bakgrunn av ungdom fra andre, mindre moderniserte land.

De fem elevtypene:
Den selektive jenta: Er utadvendt og moden og interesserer seg spesielt for emner innen helse, mysterier og overnaturlige fenomener.

Den selektive gutten: Er utadvendt og moden og interesserer seg spesielt for såkalte maskuline emner som teknologi, viktige oppdagelser, spektakulære fenomener og oppfinnelser.

De uselektive entusiasten: Er en skoleflink gutt/jente med stor interesse og entusiasme for nesten alt innen både naturvitenskap og andre fag.

Den uselektive motvillige: Er fraværende og uvillig, med liten interesse uansett emne. Han/hun har en negativ holdning til skolen generelt og naturfag spesielt.

Den uselektive ubestemte: Er unnvikende og likegyldig overfor det meste.

(Kilde: forskning.no og Aftenposten)