Vil ha mindre byråkrati i skolen

I tillegg til skolepolitikk var Skei Grande opptatt av asylbarna og barnefattigdom da hun holdt sin åpningstale på Venstres landsmøte 13. til 15. april.

Om skolen sa hun: - Ingen sektor er blitt reformert så mye. Nå må skolen få være skole igjen og det må satses på kunnskap. Ingenting utligner så mye forskjeller i et samfunn som en god skole med kloke og gode lærere.

- Du tok opp det økende byråkratiet i skolen. Hva bør gjøres?

- Lærerne er blitt nedlesset med alle andre oppgaver enn det å formidle kunnskap. De må stadig endre seg og tilpasse seg kortsiktige politiske målsetninger. For hver ny idé følger det mer administrasjon, mer papirarbeid og mindre kunnskapsformidling. Nå må kunnskap prioriteres og institusjonene må få nok ressurser til å følge opp oppgavene de er satt til å løse, sier hun. 

- Du er også opptatt av den framtidige lærermangelen. Hva bør gjøres?

Statistisk Sentralbyrå anslår at vi kan mangle 18 000 lærere i Norge innen 2020. Samtidig blir skolen pålagt stadig flere oppgaver som krever enda flere lærere, som utvidet undervisningstimetall, leksehjelp og valgfag på ungdomstrinnet. I 2011 la Kunnskapsdepartementet fram en rapport som slo fast at 37 000 med lærerutdanning ikke jobber som lærere. Skal vi få dem tilbake til skolen, holder det ikke med en reklamekampanje. De som har sluttet svarer at de ikke får bruke nok tid på å være lærere og nok tid med elevene sine. Byråkrati, kontorarbeid, rapportering og dokumentasjonskrav trekkes fram som viktige grunner til at en av fire som tar lærerutdanning ender opp med å jobbe med noe annet, sier hun.

Til landsmøtet sa hun: «Skal vi få færre til å slutte i læreryrket, og flere til å velge lærerutdanning, må lærerne få være lærere igjen. Det er ikke nok å si at læreryrket er verdens viktigste yrke, dersom man på samme tid vedtar en politikk som forteller at i kunnskapsdepartementets øyne er det vel så viktig å fylle ut skjemaer og gå på møter som det er å undervise og være i kontakt med elevene.»

- Hva mer bør gjøres?

- Utvidet lærerutdanning til fem år og etter- og videreutdanning for alle lærere er et viktig satsingsområde for Venstre. Lærerutdanningen må prioriteres fordi eneste måte å lage en bedre skole på er å satse på læreren, sier Venstre-lederen.

- Bedre kompetanse hos lærere er også viktig i arbeidet for å bekjempe mobbing. Elevene skal være trygge og ha det bra i skolen. Det er det beste utgangspunktet for læring, sier hun.

- Lærerne er også opptatt av at det er for mange tester i skolen og Kristin Halvorsen har sagt hun kan være åpen for å se på et forslag om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Hva tenker du om det?

- Jeg er skeptisk til å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Jeg mener at vi skal gi lærere og skoler stor frihet i valg av læringsmetoder, men for å ha en viss kontroll med nivået mener jeg at de nasjonale prøvene bør beholdes og forbedres.Vi må heller se på hvilke andre tester og oppgaver som kan være unødvendige, sier Skei Grande.

Hun mener også at høgskoler og universiteter er underfinansiert og at det går utover kvaliteten.
- I følge Statistisk Sentralbyrå kommer studenttallet til å øke dramatisk de neste årene. Dersom ikke regjeringen tar ansvar for å møte den oppgaven nå, vil det gå ut over forskningsinnsatsen, tilbudet til studentene og arbeidsvilkårene for de ansatte.

Vil at asylbarna skal få bli

FNs Barnekonvensjon ble ratifisert til en del av norsk lov i 2003 da Odd Einar Dørum var justisminister. Barnekonvensjonen sier at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

I talen nevnte hun to konkrete saker: «Nå hører vi om palestinske Neda som har bodd ni av sine ti leveår på et asylmottak i Dale, og som fremdeles lever med frykten for at politiet skal komme om natta og hente henne og familien og sende dem til et land hun ikke har noen annen tilknytning til enn foreldrenes papirer. Og vi hører historien om norskfødte Nathan, med foreldre fra Etiopia, som skulle tvangssendes ut av landet så snart returavtalen var på plass.»

- Det ble et voldsomt folkelig engasjement for Nathan og de andre papirløse barna som regjeringen vil kaste ut. Stoltenberg er forundret over engasjement. Han lurer på hvor det kommer fra og hvorfor det kommer akkurat nå. Men Venstre har tatt opp dette med jevne mellomrom i hele den perioden regjeringen har sittet. For ett år siden ble vi lovet at det skulle komme en løsning i stortingsmeldingen om barn på flukt. Men den er blitt utsatt og skjøvet på. Samtidig opplever vi at Norge, som det eneste landet i Europa, har framforhandlet en returavtale med Etiopia, ett av de verste og mest undertrykkende regimene i Afrika, sier Skei Grande.

Hun er ikke overrasket over at politikere, også i statsministerens eget parti, nå spør seg hvordan vi behandler barn i Norge.

- Det er ikke snakk om noe frislipp, slik Stoltenberg vil ha det til. Også vi forstår at vi må ha regler, og at reglene skal være like for alle. Men det vi ser, og som flere og flere ser, er at reglene er feil, eller praktiseres feil. Nå må vi ikke sende ut flere barn før vi har ryddet opp og fått på plass en praksis som setter barna først, mener Skei Grande.

Vil bekjempe barnefattigdom

- I løpet av de seks årene de rød-grønne har sittet ved makten har vi fått 6 500 flere barn i Norge som lever i fattige familier. Venstre foreslo en politikk for å løfte flere barn ut av fattigdom rett etter stortingsvalget for snart tre år siden og inviterte regjeringspartiene og de andre partiene til å komme sammen med oss i Stortinget og i felleskap ta ansvar for å løse barnefattigdomsproblemet. Men vi ble avvist.

- Nå er det gått to år siden Abid Raja og jeg leverte våre forslag til stortingsmeldingen om fordeling. Men da fordelingsmeldingen kom, så vi ikke ett eneste nytt tiltak. Det mest konkrete vi har klart å finne er at Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet, vil vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper.

- Fattigdom er noe som rammer enkeltmennesker, ofte uventet og tilfeldig, men barna har aldri selv skyld i situasjonen. Vi håpet at regjeringen skulle levere et fattigdomsløft i fordelingsmeldingen. Det skjedde ikke. Derfor leverte Venstre 25 konkrete forslag spesielt rettet mot barn og barnefamilier. Vi har foreslått en nasjonal minstenorm for sosialhjelp, omorganisering av Husbanken til en sosialbank som kan gi boliglån til økonomisk vanskeligstilte som ikke er kredittverdige i vanlige banker, samt gradert betaling i barnehager og SFO. Vi har også foreslått å utvide ordningen med gratis kjernetid barnehager i områder hvor det er spesielt mange fattige barnefamilier. Regjeringspartiene stemte mot alle forslagene våre i Stortinget.

Venstre kommer til å fortsette å arbeide for å avskaffe barnefattigdom i Norge, sier hun.

Vil samarbeide

Også på miljøfeltet fikk den rødgrønne regjeringen kraftig refs av Skei Grande:

- Innen både miljø- og asylpolitikk kan jeg nesten ikke skjønne at det kan bli verre enn det den rødgrønne regjeringen presterer akkurat nå, sier Skei Grande til Utdanning.

- Venstre ønsker en borgerlig trepartiregjering bestående av Høyre, Krf og Venstre. Og det er lite sannsynlig at Venstre kommer til å sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Samtidig innser vi at for å få gjennomslag for Venstres politikk, så må vi samarbeide. Slik situasjonen er nå, har regjeringspartiene systematisk stemt ned alle Venstres forslag i Stortinget. Da blir det ganske merkelig at regjeringspartiene gir oss kjeft for å ville samarbeide med andre. Det burde ikke komme som noen stor overraskelse på Arbeiderpartiet at Venstre ønsker å få gjennomslag for vår politikk. Det har vi ikke fått med de rødgrønne partiene ved makten, sier Skei Grande.