Undervisning for 1400 norske elever i utlandet truet

Stortingets avgjørelse vil trolig falle under Utdannings trykking. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue sier til Utdanning at skolene kan fortsette uten statstøtte, men at skolepengene kan øke. Globalskolen gir komplementerende undervisning i norsk, samfunnsfag og livssynsfaget KRLE.

– Enklere å prate grammatisk riktig med venner og familie

Blant elevene finner vi Sondre (13) og Frida Hatlestad (10). Sammen med foreldrene Eivind og Siv Anita har de bodd i Brunei på Borneo i Asia siden 2012.

– Barna kom da fra norsk skole og barnehage og begynte på en engelskspråklig internasjonal skole. Fra skolen i Norge hadde vi fått med norskbøker for å vedlikeholde språket, men det var ikke så enkelt å lese på egenhånd, sier Siv Anita.

De første par årene konsentrerte familien seg derfor om engelsk, men det viste seg snart at barna hadde behov for mer norskstimulering enn bare å snakke norsk hjemme.

– Høsten 2015 valgte vi å la barna begynne på Globalskolen. Det har vi ikke angret på et sekund. I ettertid ser vi at vi burde ha kontaktet dem mye tidligere, sier Eivind.

Han sier at barna det siste året er blitt bedre både i norsk skriftlig og muntlig, men at læringen i samfunnsfag har vært vel så viktig.

– Planen er å komme hjem igjen til Norge en gang i fremtiden. Globalskolen vil forenkle overgangen for barna, enten det dreier seg om norsk skole, høyere studier eller norsk arbeidsliv.

På spørsmål om hva barna selv synes om Globalskolen, svarer Sondre:

– Det vi lærer på denne skolen, gjør det mye enklere å prate grammatisk riktig med venner og familie. Det er ikke så gøy å være 13 år og ha et vokabular som en 8-åring. Alt vi lærer i samfunnsfag, gjør at vi kan snakke om mange interessante temaer rundt middagsbordet hjemme!

– Globalskolen er et viktig lim

Utenfor Brussel i Belgia bor Yngvild og Sigve Bjorstad Fauskevåg sammen med barna Sigurd August (6), Ask Johannes (9) og Vilja (11). De tre barna er elever ved en internasjonal skole der det snakkes alle mulige språk i gangene og i skolegården. 

– Barna våre får en kjempemulighet til å lære seg andre språk og få en bred kulturforståelse. Samtidig er vi en helnorsk familie og skal hjem til Norge før eller senere. At barna ved  Globalskolen lærer å lese og skrive norsk, er selvsagt viktig for oss, sier mamma Yngvild.

Hun skryter av faglig innhold, pedagogisk opplegg og oppfølgingen fra lærerne.

– Hver uke løser barna oppgaver i norsk, samfunnsfag og KRLE. Først øver de gjerne på stavelser, ordklasser og rettskrivning, og deretter kan det være en gjennomgang av jernalderen og judaismen. Rundt høytider som 17.mai og jul fokuseres det på dette, slik at barna også lærer seg norske tradisjoner, sier Sigve. 

– Globalskolen er et viktig lim som binder barna til Norge både språklig og kulturelt, sier Sigve.

Også søskenflokken på tre er enige i at skolen er flott: – Vi lærer så mye der. Det er viktig å øve på norsken, og så er det gøy at vi får lese inn video-snutter til lærerne, sier Vilja ivrig.

Ville vite hva de voksne snakket om

Da Roar Askheim fant kjærligheten med canadiske Samantha, flyttet han til hennes hjemland. I dag har de barna Freja (8) og Astrid (5) og bor i Halifax, Nova Scotia.

– I sommer besøkte vi et norsk vennepar i Frankrike, og Freja var med barna deres på skolen, uten problemer med å forstå verken læreren eller de andre barna. Det var en fantastisk opplevelse for en 8-åring, sier Roar.

Etter dette besøket begynte eldstedatteren å irritere seg over at hun ikke kunne norsk ordentlig. Hun ville vite hva de voksne snakket om, og begynte på Globalskolen.

– Ingenting er sterkere enn ens egen motivasjon. Mitt ønske er at Freja og Astrid lærer seg godt norsk og på egenhånd oppdager det fine med språket, de særegne kulturelle uttrykkene, norske holdninger, kjærlighet til naturen og fysisk aktivitet, sier han.

– Jeg vet ikke hva barna vil gjøre som voksne, men jeg er helt sikker på at de vil benytte enhver anledning til å fremheve norske verdier og uttrykke stolthet over sin norske bakgrunn. Globalskolen gir dem muligheten til å uttrykke dette så uendelig mye sterkere, sier Roar Askheim.

– Forankring og identitet

Lilli Brenne Røv, rektor ved Globalskolen, er opptatt av at skolens tilbud er en viktig premissleverandør for at barn i alderen 6–16 år skal kunne holde ved like skrive- og leseferdighetene sine under utenlandsopphold.

– Å beherske språket, både skriftlig og muntlig, er en viktig del av det å være norsk. Opplæring i samfunnsfag og KRLE bidrar til forståelse for norske tradisjoner og verdier.

Rektoren påpeker at dette gir forankring og identitet mens barna bor ute og er til hjelp den dagen de vender tilbake til Norge.

– Om barnas norskopplæring forsømmes mens de bor i utlandet, vil dette i sin tur kunne gi betydelige samfunnsmessige omkostninger, sier hun.

– Dette skal ikke staten bidra til

Regjeringen har i sitt forslag til budsjett for 2017 valgt å støtte andre tiltak i kunnskapssektoren fremfor Globalskolen.

– Komplementerende undervisning er ikke lovfestet. Vi mener det ikke er naturlig at staten skal bidra til å finansiere utgiftene for dem som velger å benytte seg av tilbudet, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H). 

– Dette er helt sikkert et bra tilbud for mange, men det er ikke nødvendigvis riktig at staten skal betale for det, sier han.