Nettverk skal hjelpe nye lærere å bli i jobben

– Rundt 25 prosent av nyutdannede lærere går ut av yrket etter få år. Med Veiledernettverket Østfold ønsker vi å hjelpe dem til å bli i stedet, sier Astrid Nielsen Eliassen. Hun er medlem av styringsgruppen for nettverket og lærer og veileder ved Reier oppvekstsenter i Moss, som er et senter med både barnehage og skole. Med sin lærerbakgrunn er hun selv veileder for barnehagelærerne ved oppvekstsenteret.

Lærere og barnehagelærere i Østfold er som lærere og barnehagelærere i hele landet med i et nasjonalt veiledernettverk. Østfold er imidlertid alene om å ha bygd opp et fylkesnettverk - det mener både Nielsen Eliassen og lederen av styringsgruppen for Veiledernettverk Østfold, førstelektor Geir Luthen ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Han er også leder av veilederutdanningen ved HiØ.

Hjelp mot praksissjokket

Om frafallsproblematikken sier Luthen: - Forskning og rapporter indikerer at kollegaveiledning reduserer frafallet fra læreryrket. Etter min mening har vi i tillegg gode erfaringer for at veiledning hjelper nyutdannede til å komme over praksissjokket og dermed til å bli i yrket, ved at de føler seg tryggere som profesjonelle yrkesutøvere.

Nettverket i Østfold har sin bakgrunn i tiltaket Veiledning av nyutdannede lærere (2003-2017) i regi av og finansiert av Utdanningsdirektoratet. Veiledning av nyutdannede lærere er en del av en nasjonal satsing på nettopp dét. I det nasjonale nettverket er alle landets lærerutdanningsinstitusjoner representert. Luthen har for sin del som mål at Veiledernettverket Østfold skal knyttes tettere til lærerutdanningene ved HiØ enn hva som er tilfelle i dag.

Det var lærerutdannere ved HiØ, blant dem Luthen, som tok initiativet til Veiledernettverket Østfold i 2012. Formålet med initiativet var blant annet å engasjere praksisfeltet. Veiledning av nyutdannede, veiledning av lærerstudenter i praksis og kollegaveiledning skulle utvikles og drives ved den enkelte skole, i den enkelte barnehage. Nielsen Eliassen har vært med fra begynnelsen.

– Vi arbeidet som et pilotprosjekt til juni i år, men fra da har vi fått nettverket etablert som en varig ordning, med tre seminarer per år, sier hun.

Likeverdighet og tillit

Nielsen Eliassen har videreutdanning som pedagogisk veileder. Hun har to klokketimer per uke til å arbeide med pedagogisk veiledning/kollegaveiledning overfor barnehagelærerne ved Reier oppvekstsenter. Hun møter sine kolleger gruppevis eller enkeltvis.

– Det er svært viktig at veileder og den som skal veiledes møtes som så likeverdige personer som mulig. Siden jeg er en «vanlig» lærer, er det ofte lettere for en barnehagelærer å snakke med meg enn med styreren for barnehagen. Siden vi begge er «vanlige», er maktforholdet oss imellom utjevnet, det er så langt det er mulig symmetri som råder, sier Nielsen Eliassen.

I tillegg til likeverdigheten er det viktig med frivillighet. Hun sier veilederen må skape grobunn for at veiledning fra kollega til kollega er et gode.

– Det skal ofte ikke mye til for å få kolleger til å se behovet, sier hun.

– Skal systematisk veiledningsarbeid ha noe for seg, må imidlertid et slikt tiltak ha forankring i ledelsen i den aktuelle skolen eller barnehagen, understreker Nielsen Eliassen. - Man må ha rektorer, styrere, enhetsledere, avdelingsledere som skjønner at dette er så viktig at de sier at dette må det skaffes midler til!

 – Vellykket veiledning skjer mellom likeverdige aktører

Kollegaveiledning som læringsarena var temaet for førstelektor Magne Skibsted Jensens forelesning på nettverkets halvdagsseminar ved Høgskolen i Østfold i november.

Magne Skibsted Jensen vektlegger denne definisjonen utformet av veiledningsteoretikerne Per Lauvås, Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal: «Kollegaveiledning er veiledning mellom likeverdige kolleger, og kjennetegnes av refleksjon, fellesskap og utforsking, og der læreren kan få uttrykke, dele og kritisk vurdere sin profesjonalitet og kompetanse.»

– Vellykket veiledning skjer mellom likeverdige aktører, preget av symmetri og gjensidig tillit, sier Skibsted Jensen. - Slik veiledning vil kunne være et verktøy egnet til å skape en kollektiv bevissthet i staben, noe som er viktig for enhver skole eller barnehage.

Han understreker at skal kollegaveiledning som arbeidsform fungere optimalt, må ledelsen i hver virksomhet sette den i system gjennom god tilrettelegging. Det innebærer blant annet at man setter av tilstrekkelig tid, etablerer møteplasser for kollegene, og at veiledningen skjer regelmessig, for eksempel månedlig.

Han viser til Lauvås, Lycke og Handal igjen: «Det viktigste argumentet for systematisk bruk av kollegaveiledning er profesjonaliseringsargumentet.»

– Vi må dessuten ikke glemme at selve motivet for å drive med det, er at vi vil gjøre en best mulig jobb for barna, for elevene, sier han.