Sinsen skole har snudd elevflukt og svake resultater på fem år

I går formiddag besøkte Torbjørn Røe Isaksen (H) to klasser på Sinsen skole i Oslo, en klasse på 1. trinn og en klasse på 7. trinn. (Se video nederst i saken). Statsråden ville høre hvordan skoleledelsen og lærerne arbeider i praksis.

Assisterende rektor Siri Ytterstad forteller: – Vi kartlegger elevenes ferdigheter tidlig og følger dem tett opp fra 1. trinn. Både elever som sliter faglig og de som ligger foran får opplæring på sitt nivå.

Lærer alfabetet kjapt

For to år siden tok lærerne på Sinsen skole i bruk metoden «Tidlig innsats Early years (TiEy)» De benytter stasjonsundervisning og en rask bokstavinnlæring. Elever med særskilte behov er integrert i ordinær undervisning med ekstra lærerstøtte.

Metoden er evaluert av blant annet Marit Lunde ved Universitetet i Oslo i 2014. Gjennom observasjoner i klasserommene fant Lunde ut at TiEy i liten grad ivaretar flerspråklige elevers behov for tilpasninger. Grunnen var at stasjonsarbeidet i liten grad fungerte som tilpasset opplæring, samt at tilretteleggingen var varierende. Men der flertallet av elevene var flerspråklige, fungerte metoden bedre. Lunde skriver at lærerne selv bør få endre programmet ut fra refleksjoner de har gjort seg.

Og det er nettopp det lærerne på Sinsen skole har tatt konsekvensen av. De har tilpasset metoden til sine klasserom. Som en del av TiEy inngår rask innlæring av alfabetet. Mens norske elever de siste 40 årene har lært seg en bokstav i uka, skal de med denne metoden lære seg tre  - og de begynner med A.

• Les Simon Malkenes' debattinnlegg om denne saken: «Hvorfor i all verden kommer ministeren med et slikt utspill? Jo, valgkampen er i gang»

Har allerede kommet til Ø

– Metoden gjør at elevene kan alfabetet allerede i november. Læringen skjer i raskt tempo, men med hyppige repetisjoner. Dette har vist seg å fungere veldig bra, sier Ytterstad.

Forskning fra Lesesenteret i Stavanger viser at rask bokstavprogresjon er nyttig for alle typer elever.

Kunnskapsministeren rusler rundt i klasserommet for å finne ut av hvordan bokstavinnlæringen skjer.

– Jeg ser at dere har kommet til Ø allerede, sier Isaksen imponert. Han er nede hos Marina, Adam og Tom på bakerste rekke. De viser ham hvordan de trener på bokstavene.

På fem år har elevresultatene på Sinsen skole endret seg fra å ligge under snittet for Osloskolen til å ligge over snittet. Rektor Jan Petter Braathen røper noen av grunnene:

– På vårparten gjennomfører vi de statlige kartleggingsprøvene, som på andre skoler. Men enda viktigere synes vi det er å kartlegge hver elev når de begynner på 1. trinn på vår skole. Ved å foreta en tidlig kartlegging, kan vi gi tilpasset opplæring til alle elever helt fra starten av, sier han.

Godt samarbeid mellom ledelse og lærere

Kunnskapsministeren liker det han ser og hører:

– Måten skoleledelsen og lærerpersonalet samarbeider på her på Sinsen skole ligger tett opptil sånn jeg mener skolene bør jobbe for å oppnå bedre elevresultater. Det er bra at skoleledelsen er såpass involvert i, og støtter opp om, den jobben lærerne gjør i klasserommet, sier statsråden til Utdanning og legger til:

– Denne skolen har slitt med en del utfordringer. De siste årene har personalet jobbet systematisk med å få til sosial utjevning, integrering og forsterket tidlig innsats. Her har de et sterkt lærerfellesskap og et godt samarbeid med skoleledelsen lokalt og kommunalt. I altfor mange kommuner har man et bevisstløst forhold til skolepolitikk og mangler overordnete ambisjoner.

– Synes du det er mange bevisstløse skoleeiere i kommunene?

– Det er kanskje litt spissformulert. Men jeg mener i alle fall at mange bør engasjere seg mer.

På Sinsen har elevene et team av lærere rundt seg som både deler dem inn i små grupper og har undervisning med dem en til en.

– Er nøkkelen til suksess flere lærere?

– Skolebudsjettet på denne skolen ligger neppe over snittet for Osloskolen. Likevel får personalet her til å drive intensiv opplæring i små grupper eller de underviser en til en. Skal man få til gode resultater, er det ikke nok å pøse på med ressurser. Hvordan lærerkreftene disponeres er viktigere.

Knut Arild Hareide fra KrF og Audun Lysbakken fra SV foreslo denne uken et makstall på 16 elever per klasse.

– Ser du på dette som kun som et politisk utspill?

– Nei, her snakker vi om en reell uenighet. De vil ha en nasjonal lærernorm i likhet med Utdanningsforbundet. Det er jeg uenig i. Jeg mener det bør være opp til lærerne og skoleledelsen ved den enkelte skole å fordele lærerressursene slik de mener det er mest hensiktsmessig.

Standford-professor Raj Chetty holdt gjesteforelesning i Oslo denne uken. Han viste til at god lærerkompetanse fører til økt livslønn for elevene.

– Hva tenker du om den konklusjonen?

– Jeg leste det og synes den sosialdemokratiske tankesmien Agenda fortjener en takk for at de inviterte ham hit. Jeg er enig med Chetty i at gode lærerkvalifikasjoner har stor betydning for elevens læring. Og da snakker jeg ikke bare om lærernes faglige kompetanse, men også den didaktiske. Gullstandarden er lærere med fordypning i alle fag og god pedagogisk kompetanse, sier Isaksen.

Intensiv språkopplæring

Hilde Hunstad har vært lærer ved Sinsen skole siden 1997, de siste fire årene har hun vært inspektør. Til Utdanning sier hun at de gjør mange grep på en gang og benytter flere ulike metoder innenfor rammen av klassen.

– Det er tiltakene samlet sett som har ført til at elevresultatene har bedret seg. Selv om vår skole har en mer sammensatt elevgruppe enn naboskolene, har vi likevel klart å oppnå bedre resultater. En av grunnene er godt kvalifiserte lærere som det stilles tydelige forventninger til. En av personalets viktigste oppgaver er å bygge gode relasjoner, sier hun.

– Sinsen skole jobber intensivt med språkopplæring. Nye flerspråklige elever får «Norsk intensivt språkkurs (NISK)» i 12 uker. Opplæringen gis en halv time før og en halv time etter skoletid. Her trenes det intensivt på begrepsbruk. Skolen gir også intensiv opplæring i lese- og skriveferdigheter over 8 uker, der undervisningen foregår i små grupper eller en til en, forteller assisterende rektor.

– Hvordan har skolen råd til å dele inn elevene i små grupper, samt gi undervisning en til en?

– Alt vi har gjennomført, har vi gjort innenfor skolens ordinære budsjett, sier inspektør Hilde Hunstad.

Påvirkning på timeplanen

Da kunnskapsministeren kommer til elevene på 7. trinn, jobber de med «Ukas tekst». Den handler blant annet om rusmisbruk blant foreldre.

– Her går vi rett på sak. Elevene samtaler nå om temaet seg imellom, forteller lærer Hilde Sollie.

Kunnskapsministeren tar en runde rundt i klassen. På pulten til Elias ligger en oppslått bok.

– Jeg ser at du leser Tolkien, sier Isaksen og får bekreftende svar.

Økten avsluttes med at statsråden inviterer elevene til å fortelle om skolehverdagen på Sinsen.

Elevene er fornøyde både med lærerne og rektor og de håper på et like godt læringsmiljø på ungdomstrinnet. For elevene tror arbeidspresset kommer til å øke.

Sinsen er en barneskole med 620 elever fra 1. til 7. trinn. Skolen og aktivitetsskolen (AKS) har til sammen 100 ansatte. Skolen har mottaksklasser og spesialklasser. Rundt 65 prosent av elevene er flerspråklige og skolen har i tillegg spesialklasser.

Bruk av IKT er også en viktig del av opplæringen på Sinsen. Skolen har IKT-trapp og vurderingstrapp. Til bruk for lærerne er det utarbeidet veiledende beskrivelser av hvordan en god undervisningstime gjennomføres. Resultater fra elevundersøkelsen viser at elevene opplever at lærerne gir gode faglige tilbakemeldinger. Elevundersøkelsen viser også at skolen har høy grad av trivsel og lite mobbing.