Små kommuner mister barnehagetilskudd
Regjeringen meiner barna kan lære norsk av leikekameratene og har kutta tilskudd til pedagogisk oppfølging av flerspråklige barn.
Barnehagestyrer Reidun Aasgaard i Ottbragd barnehage i Sel i Oppland har i flere år hatt rundt 30 prosent flerspråklige barn i barnehagen.
Men da vi bikka årsskiftet kom ikke lenger tilskuddet med navnet «Tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage». Tilskuddet var fram til da gitt per barn.
Tilskuddet skal, ifølge Utdanningsdirektoratet, bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. I år er tilskuddet på 3651 kroner per barn, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Økonomiske muligheter
Gjennom Utdanningsforbundet Oppland etterlyste Aasgaard tilskuddet. Til Utdanningsnytt forteller hun at det har gitt barnehagen økonomisk mulighet til viktige tiltak, som innkjøp av materiale, kurs og kunnskapsinnhenting om tospråklighet eller forsterka bemanning for eksempel ved tilvenning av nye barn.
Og nå i mai svarte Utdanningsdirektoratet på henvendelsen fra Aasgaard og Utdanningsforbundet Oppland.
Nye kriterier
Etter januar 2016 må to nye kriterier tilfredsstilles for å få tilskuddet: Minst ti prosent av barnehagebarna i kommunen må være tospråklige. Og antallet tospråklige barn må være minst 50, står det i brevet fra Utdanningsdirektoratet til Utdanningsforbundet Oppland.
Da hjelper det ikke at det er mange flerspråklige barn i Ottbragd barnehage, som ligger i kommunesenteret Otta og har seksti plasser. Det er i kommunesentret de fleste nyankomne flyktningene i Sel bor. I kommunen under ett utgjør ikke de flerspråklige ti prosent. Og med et innbyggertall på 6000 ville ikke ti prosent av barnehagebarna komme opp i 50.
– Galt uansett
– Så regnemåten slår galt ut for oss uansett. Sjøl om vi hadde hatt ti prosent tospråklige barn, hadde vi ikke tilfredsstilt kravet om femti barn, sier konstituert kommunalsjef Solveig Rindhølen i Sel kommune til Utdanningsnytt. Hun har ansvar for oppvekst og skole.
– Vi er oppfordra til å ta imot flyktninger, og vi gjør det. Men denne nye bestemmelsen støtter ikke opp om god integrering, sier Solveig Rindhølen.
Norske leikekamerater
I brevet forklarer Utdanningsdirektoratet hvorfor reglene er endra: Det norskspråklige miljøet vil være svakere i barnehager med høy andel minoritetsspråklige barn. Her vil de flerspråklige barna ha færre norskspråklige leikekamerater. Barnehager med mange ulike språk har større utfordringer i språkarbeidet enn barnehager med få språk.
Dette var bakgrunnen for at regjeringa i stortingsmeldinga «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen.» foreslo å legge om tilskuddsordninga. Hensikten var å gjøre det tydeligere at formålet med tilskuddet er å styrke ferdighetene i norsk hos minoritetsspråklige barnehagebarn. Stortinget gikk med på dette.
Barna får ansvaret
– Så nå skal leikekameratene få ansvaret for barnehagebarnas læring, sier Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.
– Det har lenge vært stor oppmerksomhet om betydningen av språklig oppfølging av barnehagebarn, og så kommer dette, sier hun til Utdanning.
Svendsen trekker fram at sjøl om 90 prosent av de flerspråklige barna i dag har vært i barnehage før de begynner på skolen, så har de gjerne vært der ganske kort tid. De begynner relativt seint i barnehagen.
– Og det tar tid å lære språk. Faren er at de flerspråklige blir hengende etter i språkutvikling, og derfor må vi følge barna godt opp. Da kan vi ikke trekke tilbake støtteordninger og satse på at leikekameratene gjør jobben, sier Bente Ailin Svendsen.
Store hull
Men stemmer det at flerspråklige barn lærer norsk fortere hvis det er få andre flerspråklige i barnehagen? Utdanning spør barnehagestyrer Reidun Aasgaard i Ottbragd barnehage.
– Det er mye som påvirker hvordan det enkelte barnet forholder seg i barnehagen. Få eller mange andre flerspråklige barn er bare ett av mange forhold. Det gir lite meining å skille akkurat dette ut som en avgjørende faktor, sier Aasgaard, og fortsetter:
– Hvilken kompetanse barnet har for å leike kan framstå som viktig. Flinke leikere gir gjerne inntrykk av å lære norsk raskt. Men når vi går inn og sjekker, ser vi ofte at de kan ha store hull og svakheter i begrepsforståelsen, sier hun.
Små kommuner
– Jeg er sikker på at det er mange barnehager i små kommuner som er som er i samme situasjon som oss, fortsetter Reidun Aasgaard.
– Det er gjerne barnehagen i kommunesenteret som får de fleste tospråklige barna. Det er i kommunesenteret foreldra få norskopplæring, og så lenge familien ikke har bil er det vanskelig å bo ute i grendene. Så her kan andelen tospråklige barn bli høy. Likevel får vi ikke tilskudd, fordi kommunen er for liten til å tilfredsstille de to krava.
Da Stortinget i juni 2016 stemte over stortingsmeldinga «Tid for lek og læring» satte Senterpartiet fram forslag om at Stortinget skulle avvise å legge om tilskuddet til slik det nå er blitt. Forslaget fra Senterpartiet fikk 10 stemmer.
Kunnskapsdepartementet har ikke respondert på tilbudet fra Utdanningsnytt om å kommentere saka.
