Da Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) høsten 2016 signaliserte at han ønsket å endre ledelseskulturen i Oslo kommune fra mål- og resultatstyring til tillitsbasert styring og ledelse, ønsket Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap å rådføre seg med ulike forskere og forskningsmiljøer.
Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), og hennes byrådssekretær Halvard Hølleland (Ap) inviterte til miniseminar om tillitsbasert ledelse 11. november 2016. Der var blant annet direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, og fem av hennes direktører.
Innleder var BI-professor Bård Kuvaas. Han har forsket på tillitsbasert ledelse og forelest om temaet i inn- og utland. Han har også publisert en rekke forskningsartikler om tillitsbasert ledelse både nasjonalt og internasjonalt.
Slik beskriver initiativtaker til møtet, Gunnar Østgaard, det som skjedde:
– Jeg har aldri opplevd maken. Professor Kuvaas ble gang på gang avbrutt i sin forelesning av direktørene fra Utdanningsetaten. De gikk til frontalangrep på det foreleseren formidlet, og de virket helt uinteresserte i å lytte til de forskningsfunnene Kuvaas presenterte, sier Østgaard til Utdanning.
Østgaard, som er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, driver sitt eget programvareselskap og er styreleder for Montessoriskolen i Trondheim. Han har mangeårig erfaring med å drive kursvirksomhet for utdanningssektoren.
Som å stanse et tankskip
– Hvorfor tok du initiativ til miniseminaret?
– Jeg hadde ingen spesiell agenda knyttet til seminaret, annet enn at jeg lenge har interessert meg for temaet tillitsbasert ledelse. I næringslivet har man for lengst sett fordelene med denne ledelsesformen. Men det ser ut til at New Public Management-tankegangen fortsatt henger igjen i offentlig sektor, særlig i skolesektoren. Da jeg skjønte at Oslo kommune var i ferd med å endre sin ledelsesstrategi, tillot jeg meg å foreslå for byråden at de innkalte til miniseminaret, sier Østgaard.
– Hva tror du er bakgrunnen for de sterke reaksjonene fra Utdanningsetatens side?
– Dette spørsmålet må Utdanningsetaten selvsagt besvare selv. Men det kan se ut som om mål- og resultatstyring som ledelsesform er et tankskip som fortsetter å gli framover, selv om motorene er slått av. Det å få dette tankskipet til å endre kurs, kan være vanskeligere enn antatt, sier Østgaard.
På spørsmål til Kuvaas om hvordan han opplevde reaksjonene fra Utdanningsetaten, sier han:
– Jeg ble sjokkert og satt ut. Selv om jeg har vært borti mange tøffe prosesser, har jeg nok aldri vært i nærheten av å oppleve noe lignende.
Byråden uforberedt på direktørenes reaksjoner
I ettertid fikk Kuvaas en skriftlig beklagelse fra Tellevik Dahl og Hølleland.
– Hva var bakgrunnen for at dere sendte beklagelsen, Tone Tellevik Dahl?
– Vi ønsker oss åpne og inkluderende prosesser. I innkallingen til miniseminaret oppfordret vi derfor seminardeltakerne til å debattere og opponere. Men vi var overhodet ikke forberedt på de reaksjonene som kom fra Utdanningsetatens side. Derfor sendte vi en beklagelse til Kuvaas. I ettertid har vi innsett at rammene rundt seminaret kunne vært klarere, sier hun.
– Hvordan samarbeider du som byråd med Utdanningsetaten om innføring av tillitsbasert ledelse?
– Vi samarbeider godt og har en god dialog. Men vi må nok innse at det tar tid å endre en ledelseskultur som har vært innarbeidet i så mange år. Oslo kommune har vært styrt av et borgerlig flertall i 18 år, sier hun.
I Oslo kommune er det nå vedtatt å tone ned mål- og resultatstyringen og i større grad bygge på tillitsbasert styring og ledelse. Det er også vedtatt at «det skal legges mindre vekt på kontroll, detaljrapportering og måling av aktiviteter.»
På spørsmål til om hvorfor det fortsatt står at «mål- og resultatstyring skal ligge til grunn for byrådets overordnede mål», svarer hun:
– Når tillitsbasert ledelse nå er innført som et bærende prinsipp, er det viktig at vi ikke havner i den motsatte grøfta, med ikke å ha mål å styre etter i det hele tatt. Selvsagt har vi fortsatt mange faglige mål som skal nås og politiske mål på hvor mange som fullfører videregående skole. Men det står også at «det skal legges mindre vekt på kontroll, detaljrapportering og måling av aktiviteter, tiltak og virkemidler», sier Tellevik Dahl.
Søgnen kjenner seg ikke igjen
Direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, vil ikke svare på Utdannings spørsmål, men sender oss i stedet følgende skriftlige samlesvar på alle spørsmålene:
«Vi opplever det som viktig og fruktbart at faglige uenigheter diskuteres åpent, og kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av møtet det vises til.»
«Utdanningsetaten står for åpen og tillitsbasert ledelse, og vi forholder oss til ledelsesprinsippene i Oslo kommune, og de målene bystyret har satt for oss. Vi har god dialog med den politiske ledelsen om realisering av de politiske målene og prinsippene.»
«Byrådet ved byrådsleder Raymond Johansen har videreført mål- og resultatstyring som prinsipp for styring og oppfølging i Oslo kommune, slik det fremgår av instruks for virksomhetsstyring fra 2016 og byrådssaken som ble vedtatt i mai 2017.»
Ville introdusere byrådets nye ledelsesfilosofi
Utgangspunktet for miniseminaret var at tillitsbasert ledelse og tillitskultur er noe alle byrådsavdelinger skal jobbe etter. I et brev undertegnet av byrådsleder Raymond Johansen (Ap), sendt til alle etater i mai 2017 gis det klare føringer for hva byråden mener man skal jobbe etter.
I Osloskolen er tillit og handlingsrom innført som ett av tre styringsprinsipper. Tidligere innsats og positiv forskjellsbehandling er de to andre.
– Vi jobber ut fra en felles oppvekst- og kunnskapspolitikk, der barnehage og skole sees i sammenheng og inngår i et 18-åring utdanningsløp. I stedet for å styre gjennom detaljerte måltall, har vi åtte langsiktige politiske mål. Det står i kontrast til Høyre-byrådet som hadde måltall for veldig mye, for eksempel hvilke gjennomsnittskarakterer elevene skal ha. Det er en politisk overstyring og instrumentalisme som rimer dårlig med Arbeiderpartiets politikk, sier hun.
– Kuvaas er bare en av flere ressurspersoner innen organisasjon og ledelse som vi har lyttet til. Vi har møtt mange flere.
Professor Bård Kuvaas håper at det han kaller målstyringssyken snart er en saga blott i Norge.
– Hvis målene ikke er veiledende, men mål som absolutt må nås, blir det en tvangstrøye for de ansatte. Det fører til stress, mindre selvbestemmelse i jobben, dårligere arbeidsprestasjoner og større gjennomtrekk av ansatte. Det viser forskning, uttalte Kuvaas til Fri fagbevegelse.
I studien «Bruk av balansert målstyring» fra 2014 kom det fram at to av tre norske kommuner hadde innført eller planla å innføre målstyring. Men fra 2014 har trenden snudd.
