– Det er mer vanlig å bruke lønn ved tilsetting, for å rekruttere og beholde ansatte i andre deler av kommunene enn i skolen, sier forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland. Foto: KS
KS: – Lærere har ikke kultur for å godta lønnsforskjeller
KS mener Handal gjør klokt i å minne kommunene om å bruke lønn mer aktivt for å lokke til seg flere lærere.
– Det er mer vanlig å bruke lønn ved tilsetting, for å rekruttere og beholde ansatte i andre deler av kommunene enn i skolen, sier forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland.
– At Steffen Handal peker på at dette er en mulighet tariffavtalen gir også for lærere, og oppfordrer kommunen til å bruke lønn ved tilsetting som virkemiddel for å få flere kvalifiserte lærere i skolen, mener jeg er helt rimelig.
Debatten går i sosiale medier
Tall fra SSB viser at man vil mangle minst 4700 lærere i grunnskolen i Norge om 20 år. Dersom forskerne regner inn lærernormen blir mangelen enda større: 5800 lærere.
Tidligere denne uken uttalte Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, at han mener kommunene bør tilby høyere lønn ved tilsetting for å rekruttere flere lærere – selv om det kan bety at nyutdannede vil tjene like mye, eller mer, enn lærere som allerede er tilsatt.
Utspillet har skapt store diskusjoner i sosiale medier. Noen mener Handal svikter de etablerte lærerne og tradisjonen om å løfte alle i lønnsoppgjørene. Andre mener det er på tide at denne typen ideer luftes.
Mener det handler om kultur
Forhandlingsdirektøren mener det er lite kultur blant lærere for lønnsforskjeller.
– Vi ser av våre lønnstall at det faktiske lønnsnivået for grunnskolelærere ligger mye nærmere minstelønn enn det gjør for andre yrkesgrupper, for eksempel barnehagelærere, sier Hege Mygland.
– Hva er årsaken til det?
– Mye handler om rekrutteringsutfordringer. Historisk sett har det vært vanskelig for mange kommuner å rekruttere nok barnehagelærere – derfor har lønn vært brukt mer aktivt som virkemiddel der. Men i skolen handler det nok også om kultur og at lærerne ikke har ønsket slike lønnsforskjeller velkommen – terskelen for hva lærere opplever som rettferdige lønnsforskjeller er annerledes i skolen enn i andre deler av kommunen, sier hun.
Frykter konsekvenser for arbeidsmiljøet
Tirsdag sendte Skolenes Landsforbund ut en pressemelding der de tar avstand fra Handals lønnsutspill. Fylkeslederne der frykter at lønnsforskjeller gå utover arbeidsmiljøet ved skolene.
– Når Utdanningsforbundet vil at det skal jobbes mer aktivt med lokale tillegg for å rekruttere, vil lønnsforskjellene øke, og det vil kunne virke ødeleggende på arbeidsmiljøet på skolene, heter det i pressemeldingen.
Også Mygland har forståelse for at lønnsforskjeller, dersom de ikke oppleves som legitime, kan påvirke arbeidsmiljøet.
Anbefaler åpenhet
Myglands råd til skoleeiere og skoleleder er at de snakker åpent om bruk av lønn som virkemiddel.
– Min anbefaling er at skoleeiere og skoleleder snakker åpent om lønn som virkemiddel ved tilsetting både med de ansatte og tillitsvalgte slik at lønnsfastsettelsen blir forutsigbar, gjennomsiktig og forståelig, sier hun og fortsetter:
– Hos yrkesgrupper som ønsker lokale forhandlinger, ser vi dessuten at åpenhet om lønnsforskjeller kan skape en dynamikk i lønnsfastsettelsen der en gruppes lønnstillegg kan legitimere nye tillegg for andre, forteller hun.
