Språklig forakt er sivilasjonsforakt

Jeg startet dagen i dag med en nitid lesing av nyheter på Utdanningsforbundets hjemmesider sentralt, og ble sjokkert og rystet langt inn i sjelen. Etter å ha kommet til ende i mitt numeriske oversiktsarbeid for året 2020, kom jeg til at Utdanningsforbundet har ca. 360 nyhetsoppslag av diverse art.

Av disse oppslagene er fire på nynorsk, resten på et noe vel radikalt bokmål, men la gå. Har ikke Utdanningsforbundet lenger kontroll på skriveknektene sine?

Hvordan slike fjøslatinske oppslag klart å komme seg forbi dannelsesfiltrene i Utdanningsforbundets hovedkvarter i Hausmanns gate, har jeg vanskelig for å forstå og akseptere. Har nå plutselig dette høytliggende ørneredet blitt infiltrert av språklige trekkfugler fra distriktene? Dette er slendrian i tjenesten. Noen må gå! Den spynorske ordlisten må de bare ta med seg. Nynorsk?! I verdens rikeste land?!

Dette er uholdbart, og en utilgivelig bruk av kontingentmidler. Her må man legge alle kluter til, og prompte foreta en utrenskning som tar ondet ved roten, en gang for alle. Dagsbøter til disse uhumskhetene er fjernet må jo være et definitivt minstemål for å legge et adekvat og effektivt press på toppsjiktet i forbundets organisasjonskart.

Les også: Ja, vi vil ha nynorsk!

Vi må kunne forlange en ubesudlet leseopplevelse, som fronter forbundets politikk på et enhetlig, vakkert og gjennomarbeidet språk, fritt for assosiasjoner til luft uten eksos og bygdeliv i svunne tider. Vi har da ikke kommet så langt som vi har kommet i den sivilisatoriske utvikling, bare for å rykke tilbake til start, med rautende kyr, ur-bønders innavl og viltvoksende utmark.

NRK er enda verre, men det gir bare marginal trøst, som ikke gir grunnlag for hverken ettergivenhet eller tilgivelse. Fusentastene på Marienlyst, som omtaler seg med det direkte ufyselige bygdeuttrykket «Kringkastingen», klarte i 2019 et helt ubegripelig krav om 25 prosent nynorskandel.

De tok heldigvis et steg i rett retning, da de i 2020 gikk ned til 24,2 prosent. Det er likevel et stykke igjen til Utdanningsforbundets nyhetssider, som er på cirka 0,9 prosent nynorsk, om ikke regneferdighetene mine har blitt helt forringet i de 35 årene som har gått siden jeg forlot gymnaset.

Det er likevel ingen grunn til å være selvtilfredse, selv om dere har slått NRK med god margin. Norge har klart null poeng i Melodi Grand Prix mange ganger og demonstrert hva som er mulig. Kanskje 2021 kan bli året da Utdanningsforbundet sine sider er kjemisk frie for kven, kva, korleis og annet kaudervelsk, sånn at vi kan lese de utdanningspolitiske nyhetene uten å hoste morgenkaffen ut over mobiltelefonene våre, og slippe å få dagen vår ødelagt med språklig bondskhet og tarvelighet, som bare de aller minst dannede av befolkningen skjønner uansett.

Jeg vil avslutte min lille språklige kontemplasjon med tre strofer av selveste Arnulf Øverland. Ordene harmonerer så fint med min indre stemning, og minner oss på hvordan språk faktisk kan være.

Kvister og grener spriker
Gjennem den klamme tåke
en gammel forkommen kråke
sitter på gjerdet og skriker

Det råtner på løkken
Det lukter ut i den syke dag
av råtnende løv og frukter

Mitt kolde hjerte fornemmer
opløsningens rå behag
Å gud, hvor fortrinlig det stemmer!

Med ønsker om språklig renhet og skikkelighet
Lektor Bjerke Andresen Bjørneboland