– Å akseptere lønnstillegg til nyansatte er å svelge kameler

Intensjonen er å sikre kvalifiserte lærere til Bodø-skolen. I 2017 fikk nyansatte ved sentrumsskolene et lønnstillegg på 20 000. I distriktene var tillegget 30 000. Tiltaket er videreført.

– Bakgrunnen var at vi i 2016 ansatte ukvalifiserte for første gang på det jeg kan huske, sier Trond Are Fjordtun, som også er nestleder i Utdanningsforbundet Bodø.

Dermed blei det bestemt, og akseptert av Utdanningsforbundet Bodø, å ta i bruk lønnstillegg til alle nytilsatte og utdanna lærere.

– La oss si at det søker en lærer fra en annen kommune. Læreren blir tilsatt i en ledig stilling ved en distriktsskole i Bodø. Den nytilsatte får 30 000 kroner mer i året enn en kollega med samme kvalifikasjon og like lang erfaring. Forskjellen kommer av at læreren som tjener minst, har jobba trofast for Bodø kommune i mange år. Naturligvis reagerer folk på dette. Vi har svelga kameler, konstaterer Fjordtun.

Likevel har systemet pluss-sider:

– En lærer som hadde fått lønn i tråd med garantilønnssystemet, ville blitt den lavest betalte læreren i hele Bodø, målt etter kompetanse og ansiennitet. Det unngår vi nå. Vi slipper også lønnsforhandlinger for hver og en, og vi har et langt mer ryddig og oversiktlig lønnssystem enn vi kunne hatt. Og vi tilsetter bare kvalifiserte, oppsummerer Fjordtun.

I tillegg til økt lønn får nå mange som ellers ville fått vikariater nå fast jobb, også de som erstatter en som er midlertidig borte.

– I en stor kommune som Bodø vil det alltid være behov for lærere, også når den det vikarieres for, er tilbake på jobb. Dette går bra opp. Å unngå vikariat er viktig for å rekruttere, det ser vi tydelig, sier Trond Are Fjordtun.

Lokale forhandlinger

– Vil ikke effekten av lønn ved nytilsetting bli spist opp om mange nok kommuner tar det i bruk? Som når noen reiser seg på en tribune for å se bedre. Etter kort tid reiser alle seg, og alle ser like dårlig igjen.

– Jeg kjenner bare til to andre kommuner i Nordland som har innført dette, så den effekten har vi ikke sett her ennå.

Etter at tiltaka ble innført i 2017, har lønnsmassen til lærerne i Bodø økt med drøyt to millioner.

– Det er omtrent like mye som vi hadde til fordeling i de lokale forhandlingene i 2017, reflekterer Trond Are Fjordtun.

– Å skape lønnsforskjeller er et gammelt fagforeningsknep for å få lønnsøkning for mange. De høyest lønte trekker de andre opp til seg. Kan ulikhetene som nå skapes brukes slik i lokale forhandlinger?

– Vi arbeider med det. Men jeg hadde ønska meg flere føringer fra sentralt hold og i det hele tatt mer makt i forhandlingene når vi skal ta den kampen, sier Trond Are Fjordtun.

Les også: Lønnsutspill får full støtte i sentralstyret

– Master-krav vil øke lønnsforskjellene

– Jeg har skjønt at det murrer og ser dilemmaet som blir skapt av lønnstillegg til nyansatte, sier undervisningssjef i Bodø kommune, Tore Tverbakk.

– At de nyutdanna nå har mastergrad, vil øke lønnsforskjellene ytterligere mellom nyansatte og dem med lang fartstid i kommunen, legger han til.

Tverbakk trekker likevel fram at dette dilemmaet også gjelder for andre deler av kommunen.

– Ikke minst i kommuneadministrasjonen ser vi at nyansatte får relativt høye lønner ved nytilsetting, sier Tverbakk.

– Samtidig er tiltaket med på å sikre de erfarne lærerne kompetente kolleger. I det hele tatt ønsker vi at Bodø-skolen skal være så god at kvaliteten gjør oss attraktive, fortsetter han.

Han ser faren for at hvis flere kommuner gir økt lønn ved tilsetting, vil effekten av tiltaket bli mindre.

– Så vi må utvikle tilbudet, både for å rekruttere og beholde lærerne, sier han.

Å sikre faste stillinger meiner han er et viktig tiltak.

– Før måtte unge i praksis være vikar i tre år før de fikk fast jobb. Når vi oppsøker lærerstudenter, sier de klart at fast jobb er svært viktig. Derfor har tilbyr vi nå det, også om det er et vikariat vi skal ha besatt i første omgang, sier han.

– På lengre sikt må vi samarbeide med andre etater i kommunen om å sikre at Bodø er en attraktiv by å bo i, slik at lærere søker seg hit, sier Tore Tverbakk.

Kommunene konkurrerer

Ullensaker kommune i Akershus har gitt nyutdanna 4 års ansiennitet ved nytilsetting siden 2010.

– I begynnelsen hadde det god effekt. Men nå er det flere kommuner som har liknende tiltak, så vi ser ikke særlig effekt lenger, sier leder i Utdanningsforbundet Ullensaker Ole Kristian Ensrud-Skraastad.

Ensrud-Skraastad peiker på at Ullensaker kommune ikke gir lønnstillegg som adjunkttillegg og kompetansetillegg. Han meiner at å innføre disse tilleggene hadde vært vel så viktige for å rekruttere lærere som å forhandle lønn ved tilsetting.

-Vi får ofte gode og mange søkere. Men når folk som har arbeid andre steder ikke får med seg disse tilleggene over til oss, så trekker de seg, sier han.

Også kommunaldirektør for skole og barnehage i Ullensaker, Yngve Rønning, meiner effekten av å gi fire års ansiennitet ved nytilsetting er i ferd med å bli spist opp av at flere har liknende tiltak. Men Rønning understreker at kommunen får mange og gode søkere til lærerstillinger.

Ullensaker er Norges raskest voksende kommune, så behovet for å rekruttere lærere vil være stort i mange år framover.

– Det er klart at lønn er viktig når kommuner konkurrerer om lærerne. Men skolekvalitet er også viktig. Vi konkurrerer med blant anna Oslo. Da er boligprisene et viktig fortrinn for oss, sier Yngve Rønning.

Les også: KS: – Lærere har ikke kultur for å godta lønnsforskjeller

 Prioriterer kontaktlærertillegget i stedet

Re kommune i Vestfold var også tidlig ute med å tilby nyutdanna lærere ekstra lønnstrinn.

– Hele åtte, sier Thomas Rasmussen, leder i Utdanningsforbundet Re.

– Men kommunen glemte å ta det med i annonseteksten, så vi fikk ikke flere søkere av det. Det var bare en gledelig overraskelse for dem som ble ansatt. Nå er tiltaket tatt bort, sier han.

Rasmussen er mer opptatt av andre lønnstiltak enn lønn ved tilsetting.

– Å bli kontaktlærer betyr at arbeidsbyrden blir økt voldsomt. Men kontaktlærertillegget er svært lavt, sier han.

– Er økte kontaktlærertillegg et rekrutteringstiltak?

– Det er et viktig tillegg for å beholde lærere, sier Thomas Rasmussen.

Unni Bu, kommunalsjef for oppvekst og kultur i Re kommune, sier til Utdanning at det ikke har vært utfordringer med å rekruttere lærere til skolene i Re.