Bedre språkutvikling med to språk
Langvarig deltakelse i morsmålsopplæring gir best uttelling, ifølge svensk bok om tospråklighet i skolen.
Flerspråklighet i skolan – språklig utveckling och undervisning
Eva Kristina Salameh (red.)
Natur & Kultur forlag, Stockholm 2012
267 sider
Jeg deltok en gang før årtusenskiftet på en konferanse om lesing i Stavanger. Følgende utveksling fant sted: «Tosproget undervisning, det er et politisk spørgsmål», uttalte lærerutdanneren fra Danmark. «Nähä – det är det inte! Det är en facklig fråga!» svarte den svenske læreren. En kunne registrere en forskjell i syn på tospråklig opplæring. De to vinklingene på opplæringen har denne dobbeltheten, faglig eller politisk vinkling. Boka handler om implementeringen av tospråklig opplæring på to områder i Sverige. Forfatterne trekker fram nettopp to syn blant skolefolk og skolepolitisk ansvarlige. Det dreier seg om enten å se på opplæringen som et faglig og akademisk spørsmål, der tospråklig opplæring anbefales som et resultat av pedagogisk teori og praksis, mens den andre vinklingen representerer en motideologi der flerspråklige elevers annetspråk er det eneste som teller. Morsmålet spiller ingen rolle. Denne siste ideologien får langt lettere politiske oppslutning. Tre framtredende forskere på feltet, Kenneth Hyltenstam og Veli Tuomela i Sverige og Thor Ola Engen i Norge, har uttalt at morsmålsopplæring har en sterk politisk symboleffekt. Den signaliserer et syn som går langt ut over selve opplæringen. Det gjelder synet på innvandringspolitikken i sin helhet. Faget kan betraktes som politisert.
Morsomt er det da at det er kommet en fagbok som er relativt lettlest og kort, men likevel grundig og omfattende. I den første delen dekker den språklig sosialisering, tidlig tospråklig utvikling og vurdering av denne, leseutvikling på to språk og dysleksi i en flerspråklig kontekst. I tillegg presenteres og drøftes en type tospråklig opplæring som har gått over minst tre år i to områder i Sverige. I denne delen får en presentert synspunkter og erfaringer fra skolelederne som var med, fra lærerne, foreldrene og elevene. De to siste kapitlene dokumenterer og sammenligner språk- og leseferdigheter hos de flerspråklige elevene som deltok, med flerspråklige elever i samme sosioøkonomiske og språklige gruppe i områdene som ikke deltok.
Her trekkes fram to funn: Den skolebaserte utviklingen hadde støtte i svensk forskning og i rapporter fra Skolverket (tilsvarende det norske Utdanningsdirektoratet). Likevel var prosessen komplisert og ble møtt med barrierer. Forskerne som fulgte prosjektet, fant ikke at bruk av morsmålet i tospråklig opplæring ga en umiddelbar faglig gevinst etter tre år i form av bedre resultater på nasjonale prøver. Ut fra dokumentasjon trukket fram i Skolverkets rapporter, er det langvarig deltakelse i morsmålsopplæring som gir uttelling, altså på høyere trinn enn dette. Forskerne fant imidlertid at språkutviklingen ble bedre: Elevenes utvikling på morsmålet fortsatte slik at elevene så ut til å få et språk ekstra, uten at dette gikk ut over andrespråkslæringen deres. I tillegg viste det seg at de flerspråklige elevene som fikk tospråklig opplæring, hadde et ordforråd på morsmål som i langt større grad var hierarkisert enn elever som ikke var med. Denne leksikale organiseringen av ordforrådet så ut til å være overført til annetspråket. Der var hierarkiseringen også bedre hos de flerspråklige elevene som var med, enn for de flerspråklige elevene som ikke fikk denne typen opplæring. Ingen av gruppene med flerspråklige elever, enten de var med i denne typen opplæring eller ikke, hadde bredde i ordforrådet som tilsvarte majoritetsspråklige elever. Forutsetningene for fagtilegnelse var imidlertid bedre hos dem som hadde fått den tospråklige opplæringen. Andre faktorer som også ser ut til å bidra til bedre skoleresultater, handler om motivasjon og foreldremedvirkning: Elevenes selvbilde ble styrket og foreldrene ble langt mer involverte i elevenes skolegang.
Boka er kommet ut i en serie kalt «Lärare lär», beregnet på svenske lærere og skoleledere. Jeg vil anta at den i tillegg anbefales lærerstudenter og lærerutdannere i Sverige. De samme gruppene i Norge kan ha nytte av den.
