Berører og engasjerer

Aston Martin
Av Magnus Buen Halvorsen
Omnipax forlag 2012
206 sider

Sverre er tolv år. Han har noe rart med det ene øyet og et bål inni seg. Han forstår seg ikke på moren sin. Hun er fjern og rar, og han tror hun ikke liker ham. Det kan gå dager uten at hun snakker til ham. Dagevis uten at han ser noe til henne. Da ligger hun på rommet sitt, som er forbudt sone, og enten gråter, sover eller stirrer i taket. Hun er våken når Sverre sover, og hun sover når Sverre er våken. Faren er borte, og vi skjønner fort at den triste tilværelsen de to nå fører, har med farens forsvinning å gjøre. Hva har skjedd med Sverres far? Det blir det ikke snakket om i den lille leiligheten i blokka der han og mammaen bor. Det siste minnet Sverre har om faren sin, er at han ga ham en blå lekebil. En Aston Martin. Da var Sverre på sykehuset etter en øyeoperasjon. Dette minnet avdekkes og utvides i boka og er ett av de elementene som hele tiden gir leseren lyst til å bla videre. Boka er ikke lett å legge fra seg. Den er velskrevet og engasjerende.

Vi følger Sverre gjennom en vanskelig hverdag med mobbing og omsorgssvikt. Det hele topper seg når moren står og ler av ham sammen med mobberen Alex. Men det blir aldri helt mørkt. Venninnen Ida er der. Hun har den humoren, varmen og nærheten som Sverre trenger. Hun holder ut uforutsigbarheten hans, og hun redder ham stadig fra mobberne. Scenen fra skogen der mobberne innhenter dem med pil og bue, er skummel! Vi aner et varmt og solid vennskap og en begynnende kribling hos dem begge.

Mobberne ble for mye av en overdrivelse for meg. Sverre har nok med sin vanskelige tilværelse hjemme. Forfatteren gjør imidlertid en vri som kanskje kan virke banal og forutsigbar for voksne, erfarne lesere, men som kan fungere utmerket for aldersgruppen boka er tiltenkt. For meg, som er lærer, er det befriende at skolen for en gangs skyld er et fristed for en plaget liten sjel. Her lykkes Sverre, og han vil helst ikke hjem.

En god ungdomsroman skal alltid ha strimer av varme og lys i det mørke. Det har «Aston Martin» av Magnus Buen Halvorsen. Omsorgen og kjærligheten har vært til stede i rikt monn tidligere i Sverres liv. Det har gjort ham til et robust lite menneske midt i sårbarheten. Dette får forfatteren fint frem. Denne varmen skinner gjennom til leseren, noe som hever boken opp over traurig sosialrealisme. Vi blir ikke veldig godt kjent med Sverre i løpet av romanen, den pløyer ikke veldig dypt i Sverres psyke. Noen steder kan både handling og tanker bli litt springende, men det fungerer. Sverre er forvirret og erfarer mange følelser på en gang. Det som er viktig, er at Sverre berører meg som leser. Jeg blir nysgjerrig og opptatt av Sverres ve og vel.

«Aston Martin» handler om å være ung når livet røyner på, men den handler også om å være voksen og forelder og om hvor vanskelig det kan være å gjøre gode valg. Debutanten og læreren Magnus Buen Halvorsen har med «Aston Martin» levert en velskrevet bok om et hardt prøvet ungt menneske. En bok som berører og engasjerer.