Bok for tanken

Forfatteren følger opp med kunnskapsrike drøftinger av forholdet mellom etikk og livssyn –utvilsomt aktuelle problemstillinger i en flerkulturell barnehage og skole. Overskrifter som "Den islamske utfordring" og "Politisk frihet eller sharia" er utfordrende formulert – og antyder konflikt og konfrontasjon. Kapittelet rommer refleksjoner over ulike religiøse tolkninger. Dette kan være viktig nok, men de kulturelle praksisene som kan gjenfinnes i skole og barnehage blir litt utydelige. Dette kapittelet svarer ikke så godt på utfordringene som ligger i et flerkulturelt samfunn – fordi religion blir viktigere enn kultur.

Det pedagogiske og yrkesnære
Etter et kapittel hvor fenomenet yrkesetikk problematiseres, kommer Lingås til essensen i pedagoggjerningen – menneskesynet. Hvordan forstår vi barn og unge – og hvordan preger vårt syn på barn, barndom og ungdom vår pedagogiske praksis? Dette følges opp med et kapittel om barns rettigheter, konsentrert om barnekonvensjonen og vesentlig stoff i en tid hvor vi i stadig større grad innarbeider forståelsen av barn som medborgere. Barns medvirkning i barnehage og skole representerer et viktig område for etisk refleksjon.

Så følger et kapittel om verdigrunnlaget i utdanning og noen etiske utfordringer hentet fra det pedagogiske feltet. Noen er lette å kjenne seg igjen i – andre er kanskje litt mer på siden? Men sammen med eksemplene gis et begrepsapparat for å sortere etiske utfordringer. Det kan vi trenge.

Siste kapittel gir en modell for refleksjon over etiske problemstillinger. Den heter GODT – som står for grunnlagsverdier, omstendigheter, deontologiske perspektiver (som handler mest om plikten og selve handlingen) og teleologiske perspektiver (som handler mest om formål og konsekvenser av handlingen).

Det vi gjør – og det vi sier
Hvilken sammenheng er det egentlig mellom evnen til å tilegne seg teoretisk kunnskap – og muligheten for overskridende praksis? Lingås viser i sin bok en sterk tro på rasjonaliteten. Jeg kunne ha ønsket at forfatteren hadde jobbet enda mer med å forankre boka til en pedagogisk praksis – og i skolens og barnehagens materielle og politiske virkelighet. Men kanskje må førskolelærere og lærere selv gjøre denne jobben i møtet med teksten. Det er sannsynligvis verdt bryet.