Bok for tanken
Hva skal til for at lærere og førskolelærere reflekterer over egen praksis i lys av etikk? Dette er et viktig spørsmål for Utdanningsforbundet, som i dag arbeider med å utvikle en yrkesetisk plattform. I dette arbeidet trengs det inspirasjon og kunnskap.
Lars Gunnar Lingås:
Etikk for pedagoger
Gyldendal Akademisk, 2011
192 sider
Boka begynner med en kort innføring i moralfilosofi – og på 25 sider blir dette knapt noe mer enn en oppramsing. Derfor er det godt at Lingås viser sitt eget ståsted, og sin faglige prioritering, ved å gå dypere inn i en diskursetisk tradisjon i neste kapittel. Etisk argumentasjon etter denne modellen stiller store krav til deltagernes evne til å reflektere over samtalen. Det er ikke en hvilken som helst småprat på lunsjrommet som oppfyller prinsippene for den gode samtalen. Det er viktig at førskolelærere og lærere jobber med den profesjonelle samtalen om etikk – dette budskapet er overbevisende.
Forfatteren følger opp med kunnskapsrike drøftinger av forholdet mellom etikk og livssyn –utvilsomt aktuelle problemstillinger i en flerkulturell barnehage og skole. Overskrifter som "Den islamske utfordring" og "Politisk frihet eller sharia" er utfordrende formulert – og antyder konflikt og konfrontasjon. Kapittelet rommer refleksjoner over ulike religiøse tolkninger. Dette kan være viktig nok, men de kulturelle praksisene som kan gjenfinnes i skole og barnehage blir litt utydelige. Dette kapittelet svarer ikke så godt på utfordringene som ligger i et flerkulturelt samfunn – fordi religion blir viktigere enn kultur.
Det pedagogiske og yrkesnære
Etter et kapittel hvor fenomenet yrkesetikk problematiseres, kommer Lingås til essensen i pedagoggjerningen – menneskesynet. Hvordan forstår vi barn og unge – og hvordan preger vårt syn på barn, barndom og ungdom vår pedagogiske praksis? Dette følges opp med et kapittel om barns rettigheter, konsentrert om barnekonvensjonen og vesentlig stoff i en tid hvor vi i stadig større grad innarbeider forståelsen av barn som medborgere. Barns medvirkning i barnehage og skole representerer et viktig område for etisk refleksjon.
Så følger et kapittel om verdigrunnlaget i utdanning og noen etiske utfordringer hentet fra det pedagogiske feltet. Noen er lette å kjenne seg igjen i – andre er kanskje litt mer på siden? Men sammen med eksemplene gis et begrepsapparat for å sortere etiske utfordringer. Det kan vi trenge.
Siste kapittel gir en modell for refleksjon over etiske problemstillinger. Den heter GODT – som står for grunnlagsverdier, omstendigheter, deontologiske perspektiver (som handler mest om plikten og selve handlingen) og teleologiske perspektiver (som handler mest om formål og konsekvenser av handlingen).
Det vi gjør – og det vi sier
Hvilken sammenheng er det egentlig mellom evnen til å tilegne seg teoretisk kunnskap – og muligheten for overskridende praksis? Lingås viser i sin bok en sterk tro på rasjonaliteten. Jeg kunne ha ønsket at forfatteren hadde jobbet enda mer med å forankre boka til en pedagogisk praksis – og i skolens og barnehagens materielle og politiske virkelighet. Men kanskje må førskolelærere og lærere selv gjøre denne jobben i møtet med teksten. Det er sannsynligvis verdt bryet.
