Peter Ussing: Fra folkeskole til profitenhed?
– tanker om en udvikling
77 sider
adapta forlag, Aalborg
Den danske skolemann, tidligere skoleinspektør og skoledirektør, og skolehistoriker Peter Ussing har skrevet en skolehistorie som inneholder den danske folkeskoles historie gjennom de siste 60 år. Det er den periode han sjøl var aktiv som skolemann og forfatter.
Året 2010 vil bli stående som et år med mange problemer i dansk skole, bl.a. var PISA-resultatene dårlige. Lærernes innflytelse hadde stadig blitt mindre. Skolepolitikerne hadde ikke lyktes i å skape forståelse for at det var nødvendig med forandringer av det faglige i skolen, samtidig som politikerne ikke forstod at utdanningskulturen måtte styrkes. Forfatteren beskriver den danske skolestrukturen, som i tidsrommet 1975 til 1993 ble endret dit hen at segregeringen i dansk skole forsvant.
Forfatteren trekker fram to ord fra den pedagogiske debatt i de siste tiårene: Kvalitet og faglighet. Men skolens største problem vil kanskje være at retorikken omkring det faglige overskygger en høyst nødvendig dialog om undervisningskulturen og faglighetens innhold, herunder vektleggingen av de enkelte fag. Boka inneholder en interessant beskrivelse av læreplantenkning, skolefag og vitenskapsfag, undervisningsdifferensiering og undervisningsteknologi.
I boka beskrives det paradigmeskiftet som 1970-årenes venstreradikalisme medførte, og som preget tiåret. Forfatteren framhever her den norske utdanningsforskeren Torunn Lauvdals beskrivelse av dette paradigmeskiftet gjennom tre hovedretninger med begrepene omveltning, modifisering og protest.
Ussing går inn på utviklingen av folkeskolens formålsparagraf fra formålsformuleringen i 1937 til formen i 1975-loven. Her inngår omtale av bl.a. elevenes og foreldrenes medbestemmelse. Bestemmelsene om foreldrenes innpass i skolen er i Danmark mye forskjellige fra de tilsvarende i Norge.
Elevenes trivsel i skolen kom inn som tema i den danske skoleloven av 1975 – trivsel skulle øke produktiviteten.
Noen mente mangel på motivering og engasjement fra elevenes side skyldes at skolen har slept på det verdinøytrale velferdssamfunns etterlatenskaper. Skolen kunne i det pluralistiske samfunn ikke være verdinøytral.
Ussing beskriver 1980-årenes høyredreining med avbyråkratisering og desentralisering som motsatte tendenser, som på den ene side skyldes en stram økonomisk styring av kommunene, og på den andre side en utvidet brukerstyring.
Den politikken Bertel Haarders førte som undervisningsminister (1982-1993), blir grundig beskrevet. Forfatteren gir så en kyndig beskrivelse av folkeskolens utvikling fra 1975-loven til skoleloven av 1993, et tidsrom som viser en bevegelse mot et mer autoritetspreget samfunn.
Forfatteren beskriver en skole som i det 21. århundret er tuftet på markedets vilkår, og han forteller om verdidebatten og evalueringskulturen vi har fått i det nye århundret. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble hensynet til markedet stadig mer framtredende. Kunnskapsskolen ble tydeligere, dels gjennom en sterkere statlig styring av skolens innhold, dels gjennom en stadig utvikling av evalueringen. Gjennom en streng statsstyring av kommunenes økonomi var det kommunale sjølstyre kommet under press, og den lokale innflytelse på skolen var blitt mer illusorisk.
Peter Ussing har gjennom denne boken gitt skolehistorien et meget betydningsfullt bidrag. Ved å beskrive en periode da han sjøl har vært yrkesaktiv, og som han dessuten gjennom sin solide skolehistoriske kompetanse har de beste forutsetninger for å omtale, er dette blitt en utviklingshistorie av ypperste kvalitet.
