Den gang jula var ei farlig tid

Julens myter
Av Birger Sivertsen
96 sider
Aschehoug

I vår kulturkrets er jula for de aller fleste ei høytid for samvær med familie, god mat, gaver og for noen finner kanskje årets eneste kirkebesøk sted. Slik har det ikke alltid vært.

Birger Iversen forteller i boka "Julens myter" om skikker som var knyttet til jula i tidligere tider. Undertittelen på boka er "Om overtro og tradisjoner".

Ikke minst var det en mengde regler en tidligere måtte følge ved juletider, og mangt måtte en unngå for ikke å bli straffet av vesener som representerte mørkemaktene.

Vi leser om jenta om skulle sette ut grøt til de underjordiske, men ble fristet på veien til selv å spise opp grøten. Da hun neste jul på nytt skulle ut med grøt, ble hun drept.

De som hadde malt tjærekors over vinduer og dører, var sikret mot å få besøk av hekser. Den som våget seg nær kirkegården julenatta, ville kunne skue heksefølget som var samlet der. Heksene hadde også evner til å lage en trollkatt av filler som de bandt sammen, og fra deres lillefinger dryppet de blod på bunten. Det ga liv til katten. Julenatta kom den seg inn i fjøset, og der sugde den melk av kyrne.

I dagene før og etter jul var det en mengde varslere folk måtte være vare for. Allerede Lussi langnatt (12. desember) kunne huset bli invadert av "trollpakk og skrømt". Dagen etter, Luciadagen, kunne unge kvinner se hvem de skulle bli gift med. De måtte kle på seg et Lucia-kostyme. Så skulle de skrelle et eple i ei lang remse, som så ble kaset bak over skulderen. Den bokstaven skrellet dannet, var da forbokstaven til deres framtidige ektemann.

Til de fleste dagene framover til tjuende dag jul, 13, januar, var det knyttet skikker. Litt fjernt for oss i dag er "eldbjørgdagen" 7. januar, (eldbjørg = ildberging). Denne dagen måtte en ikke la ilden går ut, og den måtte bevares til neste dag. I Danmark markerer denne dagen et minne om landets nasjonalhelgen, Knut. Denne dagen var også Avfaredagen – dagen da julegjestene dro hjem. Også familiens døde, som en hadde hatt i tankene i jula, reiste denne dagen "hjem". Derfor ble dagen også kalt "Englefaredagen".

Mye annen interessant folklore finner vi i Sivertsen bok. De er jo bra å bli minnet om gamle tradisjoner som er knyttet til jula, ikke minst fordi noen av dem holdes fremdeles i hevd uten at man nødvendigvis vet deres opprinnelse.