Den lærer som tar seg tid til å lese denne boka, har mye interessant kunnskap å møte sine elever med når de melder at vårens første ko-ko er registrert.
Et tegn på at sommeren er like om hjørnet, er gjøkens ko-ko, en lyd som kan bære opptil et par kilometer. Det er imidlertid sjelden at vi får øye på fuglen selv. Gjøken er omgitt av ikke så lite mystikk, og dens atferd har gitt seg mange utslag i folketroen. Man kunne komme med et ønske om man sto under et tre der gjøken satt.
Gjøken legger egg i andres fuglers reir, et fenomen som kalles reirparasittisme. Vertsfuglene, som kan være av ulike arter, står for rugingen og matingen av den glupsultne gjøkungen, som etter hvert blir mye større enn vertsfuglen. Den vanligste vertsfuglen i Europa er rørsanger.
I boka «Gjøkens forunderlige verden» forteller Arne Moksnes, Elvin Røskaft og Bård Gunnar Stokke om gjøkforskning de har vært involvert i, både i Norge og sammen med ornitologer i Bulgaria, Bangladesh og Kina. Vi lærer om det pågående evolusjonskappløpet mellom gjøk og vertsfugl, der vertsfuglen etter som tida går, kan lære at det er kommet et fremmed egg i reiret, selv om gjøkegget er nokså likt vertsfuglens, både i form og farge. Over tid vil nemlig vertsfuglens egg endre farge og mønster på sine egne egg, slik at den lettere kan avsløre gjøkegget. Gjøken endrer på sin side farge og mønster på sine egg, slik at den fortsatt kan lure vertsfuglen.
Boka har fotografier av egg fra mange reir, og vi blir forundret over hvor likt gjøkegget er vertsfuglens egg. At en fugleart prøver å produsere egg som likner en annen arts egg, kaller forskerne for eggmimikry. Hvis vertsfuglen oppdager at det er kommet et fremmed egg i reiret, hakker den hull på egget og vipper det over reirkanten. Det hender også at den bygger et nytt reir like over det gamle, slik at gjøkegget blir «isolert» og dermed ikke klekket.
Gjøkegget trenger 10-12 dagers ruging før ungen kommer ut, noe som er kortere rugetid enn for vertsfuglens egg. For at gjøkungen skal få et ytterligere forsprang på vertsfuglens unger, begynner ofte gjøken rugingen av sitt ene egg mens det ennå er i fuglens kloakk. Dermed er gjøkungen klekket og klar for mating i god tid før vertsfuglens unger kommer ut av sine egg. En gjøkunge har en fordypning på ryggen. I reiret kan den manøvrere slik at en vertsfuglunge kan komme på plass i denne gropa, for så etter tur å bli dumpet utenfor reirkanten!
I boka om gjøken fortelles mye om forskningen omkring gjøkens spesielle formering. Den lærer som tar seg tid til å lese denne boka, har mye interessant kunnskap å møte sine elever med når de melder at vårens første ko-ko er registrert. Og ikke minst vil de vekke undring, de mange flotte fotografiene av store gjøkunger som mates av en mye mindre vertsfugl, som putter insektlarver i gjøkungens vidåpne, røde gap.
