Den positive psykologiens metoder

Den positive psykologiens metoder. Forsking, kartlegging, testing, utviklingsarbeid og intervensjon.
Av Frans Ørsted Andersen og Gerd Christensen (red)
Gyldendal Akademisk, 2013.
Oversatt av Ane Sjøbu. 259 sider.

De senere årene har begrepet positiv psykologi bredt mer og mer om seg. Martin Seligman og Mihaly Csikszentmihalyi er de mest kjente navnene innenfor temaet, og de regnes som aktive grunnleggere av positiv psykologi. Boken viser at fagfeltet omfatter langt flere fagpersoner, bl.a. også norske Joar Vittersø.

Positiv psykologi er beslektet med Antonovskys salutogenese – man bør se på ressurser og rette fokus mot det man kan og får til, fremfor å fokusere på feil og mangler som må rettes opp. I en slik tankegang er det heller ikke naivt å ha tro på at mennesker i all hovedsak vil vel, og at man skal dyrke håp og optimisme.

Fordi vi sitter så fast i psykologiens teorier og fokus på det som er dysfunksjonelt og vanskelig, kan positiv psykologi ved første øyekast virke overflatisk. Tradisjonell psykologi er fokusert på å rette opp skader og dempe patologiske symptom, mener Seligman. Denne boken er en god motvekt til en slik holdning. Her er grundige forklaringer av ulike element innenfor positiv psykologi. Begrepet «flyt» – tilstanden som oppstår når vi arbeider med oppgaver som er akkurat nok utfordrende til at vi må jobbe for å få det til, men samtidig ikke så komplisert at det blir umulig for å oss å mestre. Her aner vi en overlapping til Lev Vygotskijs  «Zone of Proximal Development» (nærmeste utviklingssone). Flyt beskrives som en herlig tilstand der læring oppleves som behagelig, og den blir en opplevelse som er med på å bygge opp selvtilliten vår. I boken blir flytopplevelse flyttet inn i en skolekontekst, og det understrekes at de positive emosjonene som utløses, utvider elevenes kognitive beredskap.

Det er interessant å lese undersøkelsen om nyutdannede lærere og deres mentorer, og hvor ulikt veiledningen oppleves. Mentorene mener de gir langt mer psykososial støtte, i form av positive tilbakemeldinger, enn det de nyutdannede lærerne mener at de mottar. Skal man gi psykologisk støtte, må man treffe den andres nivå for å nå frem. Her antydes det at nyutdannede lærere har et langt høyere stressnivå og mindre selvtillit i forhold til egen yrkesutøvelse og at de ikke klarer å ta imot de positive signalene som mentor mener å gi.

Helt uten terapeutisk tenking er ikke boken. Det er ganske konkret beskrevet hvordan man jobber for å bygge opp ressursene hos en person, og derigjennom har boken en ren pedagogisk verdi. Karakterstyrke deles inn i fem hovedområder. Kunnskap og visdom bygges gjennom å styrke kreativitet, nysgjerrighet, vurderingsevne, ønske om å lære, og perspektiv. Når overordnede begreper, eller «dyder» som det kalles i boken, deles opp i mer konkrete punkter, kan det også overføres til en pedagogisk hverdag.

Man får også en nettadresse der egen karakterstyrke kan kartlegges. Alt er del av det å se hvor man har sine fremste egenskaper. Boka tar også barrierer som kan hindre en i å få utviklet sine styrker – et nyttig og positivt perspektiv når man skal samtale med en person om hvordan få utnyttet egne ressurser. Her ser man også hvordan den positive psykologien har sin berettigelse inn i en skolehverdag. Det er langt mer oppbyggende med konkrete tilbake-meldinger på hvordan man kan få utvikle sine gode sider og jobbe vekk noen hindringer, enn direkte fokus på egenskaper eller atferd som er virker negative både for omgivelsene og personen selv.

Kollektive biografier eller erindringsarbeid, dette å skape en fortelling om hvordan gruppen eller den enkelte er, blir lite utnyttet i pedagogiske institusjoner. Her reflekterer man over hvordan egne reaksjoner med på å forme en kollektiv bevissthet. Positiv psykologi er opptatt av hvordan flyt og trivsel ser ut til å være to sider av samme sak, og dermed viktige i et læringsmiljø.

For lærere er dette en nyttig bok, og den er svært konkret i hvordan man kan utvikle både egne og elevenes sterke sider. Flere eksempel hentet fra klasserommet er med på å støtte den pedagogiske effekten.