En reise gjennom tro og tenkning

Dverger på kjempers skuldre. Fra kristendommens idéhistorie
Av Karl Gervin
Pax forlag, 2013. 275 sider

Idéhistoriker og teolog Karl Gervins bok «Dverger på kjempers skuldre» tar for seg den kristne idéhistoriens utvikling frem til vår tid. Den produktive forfatteren Karl Gervin har igjen skrevet en svært interessant og kunnskapsbasert bok som kan være av stor interesse for lesere som allerede har noe innsikt i temaet, men også åpne dører for dem som ikke har slike forutsetninger. Og for sistnevnte kan dette i tillegg bli en innføring i et nytt og spennende fagområde. Boken tar leseren med på «en lang ferd gjennom ytre rom og indre landskap», og det venter mange belønninger i form av økt innsikt og viten. Bernard av Chartres sier at vi mennesker er som dverger på kjempers skuldre. «Slik kan vi se mer enn dem og ting på lengre avstand, ikke fordi våre syn er skarpere eller vår fysikk bedre, men fordi vi løftes høyt og bæres av dem.»

Kjempene vi møter, er Jesus, Paulus, middelalderens Augustin og Thomas Aquinas, reformasjonstidens Martin Luther, Erasmus av Rotterdam og Teresa av Avila, vår egen barokkprest Petter Dass, filosofen Søren Kierkegaard, forfatteren Sigrid Undset og pave Benedikt 16., samt en rekke andre. Alle har noe å fortelle leseren, som står fritt til å reflektere videre over hva de har hatt å formidle, enten man bekjenner seg til den kristne tro eller ikke.

I modernitetens tid med mye fokus på individualisme kan det være mennesker som leter etter et åndelig ståsted og et hjem for tanken. Denne bokens innhold kan gi et slikt tilbud ved at den peker på og drøfter mange alternative trosformer som mennesker gjennom tidene har funnet frem til. Det er grunn til å tro at forfatteren har et slikt ønske med boken, og samtidig et håp om at vi i en tid med verdiliberalisme ikke skal miste det som har preget vår livsform gjennom to tusen år, og som fortsatt preger oss – etter manges mening vår viktigste kulturelle arv, ikke minst hva gjelder filosofi og etikk. Dette er et hovedanliggende i en av Karl Gervins tidligere bøker, «Har kirken mistet sin hukommelse» (2010).

Det er et omfattende, kunnskapsmettet stoff som legges frem, og boken kan kanskje virke teoretisk og by på utfordringer, men det bør absolutt ikke være noe hinder. Innholdet er pedagogisk utformet, det følger ulike perioder i historiens utvikling og gir innledningsvis en utførlig bakgrunn for de forskjellige idéhistoriske epokene. Forfatteren er også bevisst på å peke på idémessig slektskap og linjer mellom tenkere på tvers av de forskjellige periodene. Et eksempel kan være middelalderens prior Aselm og det 19. århundres Ludvig Wittgensteins tanker rundt spørsmålet om Guds eksistens. Linjer krysser hverandre i synet på tro og tvil, atter andre leder tilbake til Bergprekenen, og arven fra Platon «går som en rød tråd gjennom kristendommens historie».

Noen vil kanskje savne andre navn som har bidratt til den kristne idéhistorien. Det vil være delte meninger om hvem som fortjener å bli betegnet som en av «kjempene vi står på skuldrene til», slik vil det alltid være. Forfatteren er bevisst på å ikke bruke for krevende fagterminologi i boken, og i den grad det er nødvendig, blir begrepene forklart og utdypet. Fremstillingen preges av et usedvanlig klart og presist språk.

Hvem kan ha glede og nytte av Gervins bok? Alle lesere som har sans og interesse for historie, idéhistorie og filosofi, vil komme til dekket bord. Bokens innhold vil fort skape et behov for å kunne utveksle synspunkter og drøfte innholdet med andre. Dette må bety at boken egner seg til bruk i lese- og debattsirkler, men også som læreverk, oppslagsverk, støttelitteratur for elever og lærere i videregående skoler og innen høyere utdanning, livssynsundervisning, etc. Bokens innhold byr på mange muligheter. Eksempelvis kan man studere to filosofer fra samme periode med idémessig ulike ståsteder – som opplysningstidens Rousseau og Voltaire, eller 1800-tallets Grundtvig og Kierkegaard. Den gir også gode muligheter for å arbeide med spørsmål som har fulgt menneskets tro gjennom hele historien: Hvorfor ble Gud menneske? Hva er forholdet mellom tro og tenkning? Hvordan skal vi oppfatte Gud? Skal skriften leses bokstavelig? Kan naturens kirke være utgangspunkt for tro? Kommer tro ved naturlig vekst, eller må man kaste seg ut i det?

Boken tar leseren med på en svært spennende ferd i idéhistorien, og leder oss inn i de tanker og impulser som har formet vår kristne, humanistiske kulturarv gjennom tidene. Dette er en sjelden leseopplevelse – god reise!