En skjellsettende dag
Det er hittil ikke noen som har meddelt at de har laget noen oversikt over hvor mange spaltemeter som er skrevet om udåden 22. juli 2011. Vi er gjennom mediene oversvømt av informasjon om det som skjedde denne dagen og de påfølgende.
Fra hat til kjærlighet. Hendelsene som forandret Norge.
Mange forfatter og fotografer
320 sider
Cappelen Damm
Men hvor lenge bærer vi friskt i minne enkeltheter om hendelsene, det være seg de som fant sted i Oslo sentrum eller på Utøya? For å hjelpe vår hukommelse i ettertid vil boka "22/07/11" være til hjelp. En lang rekke enkeltpersoner – 37 i tallet – har ytt bidrag til denne minneboka. Den har fått undertittelen "Fra hat til kjærlighet. Hendelsene som forandret Norge".
Noen har allerede karakterisert boka som unødvendig. Ja, kanskje unødvendig er den i disse dager, med ferske TV- og avisbilder fra begivenhetene på våre netthinner og med sterke vitneprov i både radio, fjernsyn og aviser.
Med egen erfaring fra klasserommet er jeg imidlertid sikker på at denne nevnte skrekkens dag innimellom vil dukke opp som diskusjonstema i klasserommet. Ikke minst er det da viktig at denne minneboka er tilgjengelig i skolebiblioteket, slik at elevene i ettertid gjennom den kan få et lite innblikk i hva som skjedde de tre første dagene etter udåden. Det er de dagene boka dekker. Å snakke om et blomsterhav foran Domkirken i Oslo gir først den rette dimensjon når en får se et fotografi av alle blomstene.
Bilder av en svært alvorsfylt statsminister, en kongefamilie som uttrykker den dypeste medfølelse, en ramponert regjeringsbygning, samt et utvalg av alvorlige og sterke utsagn om at vi lar oss ikke knekke av terroristen: eksempelvis sa AUF-leder Eskild Pedersen: "Vi gir oss ikke i kampen for det vi tror på. Vi skal tilbake på Utøya." Fotografier viser oss både voksne og ikke minst ungdom med skrekk i blikket. Kløften mellom religionene er visket vekk i den felles sorgen og medfølelsen med døde og skadede.
Derfor vil denne boka stå som et slags dokumentarisk monument over grusomheter som vi i fredstid ikke har opplevd i vårt land.
Enda en gang: Ei unødvendig bok? Nei.