Et skolehistorisk maratonløp

Sámi skuvlahistorijá/
Samisk skolehistorie 6
Av Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen
Davvi Girji 2013
457 sider

Med lærer og forfatter Svein Lund som leder har en hardtarbeidende komité med Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen lagt fram sjette og siste bind av den samiske skolehistoria. Verkene inneholder 237 artikler med over 1000 bilder og 2750 sider. Artiklene er på samisk og norsk. Av de samiske er 13 på sørsamisk, 9 på lulesamisk, 1 på pitesamisk og de øvrige nordsamisk. 40 bidrag er på nynorsk. Bidragene har henvisninger til litteratur, arkiv, bibliotek, museer og nettsteder om samisk skolehistorie. Det har ikke vært så lett å få forfattere til å skrive, og Lund har gjort mange av intervjuene. Prosjektet vokste og endte med hele seks bind til slutt. Dette er derfor et slående bevis på hva idealisme og entusiasme kan føre til; den kanskje største skolehistoriske bokserien i Norge og den absolutt største bokserien på samisk. Redaksjonskomitéen har slitt hardt for å få dette finansiert og trekker fram Sametinget, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Oppsiktsvekkende nok har verken Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet villet bidra.

Den siste utgaven tar for seg lærerutdanninga, folkehøgskole og videregående skole, voksenopplæringskurs og samiske språksentra, fjernundervisning og lærerorganisasjonenes betydning. Det går en linje preget av motvilje og motsetninger fra misjonstida via opprettelsen av seminarene i Trondenes og Tromsø til den «døde» mellomkrigstida og fram til opprettelsen av samiske lærerorganisasjoner og utdanning fra grunnskole til videregående skole og universitet.

Etter at Thomas von Westen døde i 1727, kom teologer til å prege utdanningsløpet. Finnmarkinger ble tidlig på 1800-tallet jevnt over sett på som «stupide» og samer spesielt som «totalt uvitende» (s. 16) En grunnholdning var plantet, og den har fulgt den samiske befolkningen etter det. Men det er viktig å framheve hvordan de samiske folkehøgskolene til tross for deres kristne verdigrunnlag skulle gi samer tro på egen kultur og identitet. Mange av de norske oppdaget at samene både var et kulturfolk og en nasjon. Etter hvert som flere samer kom i posisjon, innså staten minoritetens soleklare rettigheter. Kampen er imidlertid langt fra over, noe motstanden i Tromsø kommunestyre mot skolepolitiske tiltak viser, spesielt i Fremskrittspartiet.

Den skoltesamiske skolehistoria har heldigvis fått et eget kapittel. Denne utsatte greina av det samiske folket har stått ute i mange harde stormer, også to verdenskriger. Deres språk er alvorlig truet, og det er derfor viktig at litt av deres historie kommer fram. Artikkelen (s.202-227) markerer hvordan dette også er et folk i Russland og Finland. Den påminner oss også om behovet for slike skolefortellinger fra hele det samiske området.

Under et lanseringsseminar ved Universitetet i Tromsø ble dette arbeidet rost av historieprofessor Einar Niemi. Han pekte også på svakheten ved at mye er minnehistorier fra enkeltmennesker som hadde fortjent både debatt og motinnlegg.

Lærerorganisasjonenes betydning kan utdypes dersom noen tar opp stafettpinnen. Fortellingene om lærerorganisasjonene viser hvor viktig det er med modige stemmer. Måtte derfor leserne søke til den samiske skolehistoria. Mange vil bli både oppmuntret og nedstemt, men viktigst er det aldri å gi seg. Ti års arbeid fortjener oppmerksomhet og utdypende forskning. Grunnlaget er lagt.