Gripende beretning om betydningsfull kvinne
Forfatteren lykkes med å beskrive Fernanda Nissens liv, samtidig som hennes liv settes inn i en større kontekst.
«Fernanda Nissen fant kjærligheten, og med kjærligheten fulgte arbeidet.» Med disse ordene avslutter historiker og forfatter Mari Jonassen sin velskrevne biografi over den markante kvinnesaksforkjemperen, politikeren og kulturskribenten Fernanda Nissen (1862-1920). Gjennom flere tiår ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet satte hun sitt markante preg på norsk kulturliv og samfunnsdebatt.
I jubileumsåret for innføringen av kvinnelig stemmerett i 1913 er det i første rekke kampen for kvinners politiske rettigheter Fernanda Nissen er kjent for. Jonassen viser at dette bare var en liten del av det som opptok den biograferte. Begrepene «kjærlighet» og «arbeid» brukes ikke bare i avslutningen av boka. De utgjør også tittelen til biografien over Nissen. Dette er ikke tilfeldig, for kjærlighet og arbeid sammenfatter med få ord hele hennes liv og virke.
Mari Jonassen viser at Fernanda Nissen i tillegg til kampen for kvinnens posisjon i samfunnet også hadde et stort hjerte for blant annet skole- og bibliotekvesenet og for kultur i mange former. Syke, fattige og andre svakerestilte i samfunnet hadde dessuten sin trofaste forkjemper i rederdatteren fra Kragerø. Hun var i en årrekke en naturlig lederskikkelse i den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen i Kristiania og landet for øvrig.
Fernanda Nissens liv var i stor grad styrt av sitt eget kjærlighetsliv, og ikke minst retten til å leve dette ut. Da hun var 19 år gammel, giftet hun seg med den 18 år eldre Lars Kristian Holst. Han var redaktør i det kulturradikale venstreorganet Dagbladet, og hjemmet deres ble et samlingssted for samtidens ledende venstremenn. De to ektefellene gled imidlertid fra hverandre, og Fernanda forelsket seg i legen, sosialreformatoren, avholdsforkjemperen, redaktøren og arbeiderpartipolitikeren Oscar Nissen. Følelsene mellom dem var gjensidige, men de var begge gift og hadde barn på hver sin kant. Det ble offentlig skandale da de tok ut skilsmisse og flyttet sammen.
Felles for de store kampene som Fernanda Nissen førte, enten det var for industriarbeidernes rettigheter eller for egen rett til å leve sammen med den mannen hun elsket, er at hun møtte hard motstand fra mange hold. Men hun vek aldri fra idealene sine, verken i sitt brede samfunnsengasjement eller i sin private kamp mot samfunnets normer og personlige problemer.
Det som ifølge forfatteren mer enn noe annet vekket Nissens kampånd, var streiken til de kvinnelige fyrstikkarbeiderne i Kristiania i 1889. Den ble for henne både en politisk omvendelse og en følelsesmessig omveltning. Dette blir levende skildret av Mari Jonassen: «Under streikemøtet i Arbeidersamfunnets store sal, under Oscar Nissens suggererende og rystende innlegg om fosfornekrosens forbannelse, falt Fernanda Holst [Nissen] pladask for den radikale gynekologen.» (s. 54.)
Mari Jonassens evne til å plassere hovedpersonens liv og handlinger i en historisk kontekst, er en av styrkene ved boka. Den dramatiske beretningen om Fernanda Nissens individuelle oppturer og problemer fortelles uten at forfatteren mister det kultur- og sosialhistoriske perspektivet av syne. Leseren får dermed et nærgående innblikk i samfunnsnormer, kjønnsroller og sosiale forskjeller ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet.
Spesielt interessant er det å lese om de ulike kvinnesaksorganisasjonenes ulike strategier og virkemidler. Forfatteren gjør instruktivt rede for «forskjellsfeminisme» og «likhetsfeminisme», og hun påpeker hvordan kvinnekamp på vidt ulike måter ble ført på den politiske høyre- og venstresiden. Fernanda Nissen var overbevist om at sosialismen var samtidens store frigjøringsbevegelse, også med hensyn til å skulle å bryte ned skiller mellom kjønnene. Hun så med skepsis på den borgerlige kvinnebevegelsen, som hun mente var mer opptatt av kårene for de borgerlige kvinnene enn for kvinner fra lavere sosiale klasser.
Mari Jonassens biografi er et skoleeksempel på hvordan historien om et enkeltmenneske kan være viktig langt utover det å skulle nøste opp trådene etter et levd liv. Beretningen om Fernanda Nissen kan gi leseren ny kunnskap om og forståelse for ikke bare kvinnekamp, men for en hel tidsepoke i norsk historie.