Idébank for engelsklærere

Teaching English in Norway: Ideas, Schemes and Resources
Av Rikke Pihlstrøm
Universitetsforlaget 2013
210 sider

Rikke Pihlstrøm, universitetslektor ved Universitetet i Oslo, har skrevet en håndbok i engelsk fagdidaktikk. Boka er først og fremst skrevet med tanke på engelsklærere og lærerstudenter, men den har også mye å tilby andre med interesse for språk og pedagogikk. Boka er skrevet på engelsk, men takket være et utilgjort språk og lite bruk av fagsjargong utgjør dette neppe et stort hinder for lesere flest.

Boka er inndelt i kapitler som tar for seg sentrale emner innenfor engelskundervisningen, som ordforråd, grammatikk, skriving, lesing, tale, lytting og vurdering. Kapitlene er korte og konsise, de presenterer en kort oversikt over forskningsteori, gjerne med sitater fra fremstående forskere på fagområdene, samt grunnleggende prinsipper for anbefalte undervisningsplaner og -aktiviteter. Tradisjonelt har engelskundervisning (og annen fremmedspråkundervisning) i stor grad vektlagt skriftlige evner. Det er også denne boka preget av, kapittelet «Developing writing skills» har den klart mest omfangsrike teoridelen, dobbelt så lang som den nest lengste.

Hvert kapittel etterfølges av et vedlegg (appendix) som består av konkrete forslag til aktiviteter. Etter kapittelet om muntlig engelsk, «Developing speaking skills», tar hun for eksempel med øvelser som omhandler lyder som ofte er problematiske for elever med norsk som morsmål, for eksempel skillene mellom henholdsvis v/w og t/th. Forfatteren har tilsynelatende lagt ned mest arbeid i arbeidet med de praktiske øvelsene, og hun skriver da også i forordet: «If you are in a hurry, you can skip the research and principles and go straight to the teaching resources».

Det åttende og siste kapittelet, «Teaching literature, media and society» består i sin helhet av 17 undervisningsopplegg og -aktiviteter som er utviklet ved videregående skoler i Oslo-området. Pihlstrøm skriver i innledningen «I can certainly recommend this chapter!». Det får vi virkelig håpe, hvis ikke, hadde hun vel utelatt det! I utgangspunktet er kanskje dette kapittelet det de fleste lærere vil tenke er mest matnyttig, men utvalget virker noe tilfeldig og lite strukturert. Her finner vi alt fra detaljerte oppskrifter på elever skal lære utenat og resitere et dikt i løpet av 20–30 minutter, til et grovhugd utkast av et toukers prosjekt der elevene skal jobbe seg gjennom og forberede presentasjoner av klassiske dramaer.

Greier lærere å variere undervisningsmetodene, kan det være lettere å fange og holde på elevenes interesse. Det er ingen tvil om at Pihlstrøms bok kan være til stor hjelp i så måte.