Kunnskapsbegrepet i nytt lys

Kunnskap og virkelighet
Av Christian W. Beck og Anton Hoëm
Didakta forlag, 2013
176 sider

«Kunnskap og virkelighet» er tittelen på en ikke altfor omfangsrik bok som førsteamanuensis Christian W. Beck og professor Anton Hoëm, begge tilknyttet Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, utga sommeren 2013. Basert på studier av så vel eldre som nyere litteratur har de innenfor omslagssidene skrevet hver sin «bok». Christian W. Beck har skrevet «Kunnskapens fornyelse» og Anton Hoëm har skrevet «Kunnskap – naturgitt og menneskeskapt». Uavhengig av hverandre har de så lest og kommentert hverandres bok. Hvilke resultater har så samarbeidet mellom de kollegene om de to bøkene gitt?

La meg først slå fast at de to forfatterne i det store og hele har unngått den faren for overlapping, gjentagelser og repetisjoner som et slikt samarbeidsprosjekt lett kan resultere i. Selvfølgelig fokuserer de begge på fenomenet og begrepet kunnskap og ikke minst på forholdet mellom virkelighet og kunnskap, og deres felles ambisjon er å gi et bidrag til en bedre forståelse av vår tids virkelighet (samfunn) og nye kunnskapsprioriteringer. Men de behandler hele veien ulike deltemaer. Beck skriver f.eks. om kunnskapens panorama, fast og flytende kunnskap, kunnskap og tillit, kunnskap uten murer, mens Hoëm behandler temaer som naturgitt og menneskeskapt kunnskap, paradoksal kunnskap, tingliggjort kunnskap, lokal kunnskap og tradisjonskunnskap. Det er også karakteristisk for samarbeidet mellom de to at Beck først og fremst baserer seg på et studium av de store, internasjonale «kanonene» eller klassikerne i sosialiseringsforskningens historie, som Basil Bernstein, Emile Durkheim, Michel Foucault m.fl. Bech viser også til norske klassikere som Johan Galtung og Hans Skjervheim, mens Hoëm langt tydeligere knytter an til studier som er gjort av norsk, nordnorsk og samisk sosialisering og altså norsk/nord-norsk sosialiserings- og skoletenkning.

Kunnskap og virkelighet er en kunnskapsrik bok som gir en bred og innholdstung beskrivelse av den moderne samfunnsutviklingen i så vel en norsk som internasjonal sammenheng. Men den forholder seg kritisk til den samme utviklingen. Forfatterne påstår om og om igjen at vi som moderne mennesker er i drift som ensomme individer og gjenskapes som produsenter og forbrukere. Beck skriver: «Men i sum har moderniseringen tappet tradisjonelle verdifellesskap som slekt og lokalsamfunn, uten at slike fellesskap er blitt erstattet fullt ut. Det moderne samfunn ser ut til å ha gitt et permanent underskudd på nærhet, anerkjennelse og små verdifellesskap.» (s. 29) Beck hevder også at virkeligheten i stadig økende grad er blitt en menneskeskapt virkelighet som medfører at rommet for fortolkninger av virkeligheten og for konkurrerende virkelighetsforståelser øker. Dette medfører igjen at det skapes en «mur» rundt virkeligheten, og at det i neste omgang blir forskernes og journalistenes oppgave å forsere denne muren. Hoëm er på sin side langt mer opptatt av spenningen mellom på den ene siden akademisk kunnskap/nasjonal skole og på den andre siden lokale samfunn, lokale kulturer, nærmiljøene og tradisjonell kunnskap.

Kunnskap og virkelighet setter norsk skoletenkning og skoleutvikling inn i et vidt perspektiv. Den er rik på nye begreper og på ulike fortolkninger av virkeligheten, men den er samtidig en uferdig bok. Den skjemmes i noen grad av mangelfull eksemplifisering. Her er ett eksempel: Den første setningen i boka og i forordet lyder slik: «Den industrielle kunnskap dominerer:» Jeg burde kanskje vite hva som er innholdet i formuleringen «industriell kunnskap», men det gjorde jeg ikke da jeg begynte å lese boka, og det resulterte nok i at jeg tok meg videre framover i teksten med en litt negativ holdning til den. Her og i andre sammenhenger burde forfatterne tatt både eksemplifiseringen og korrekturlesingen mer alvorlig. Det skjemmer boka når det f.eks. sies at Normalplanen forelå i 1940, til tross for at alle kilder oppgir at den utkom i 1939.