Litt avmystifisering av banning

Fakta faen
Av Helene Uri, Jostein Nilsen,
Andreas Østby
80 sider
Cappelen Damm

De fleste lærer fra de er små at det er stygt å banne. I det virkelige liv er det få mennesker som ikke noen gang har tatt et banneord i sin munn. Banning kan være med å lette på innestengt ergrelse. Boka «Fakta faen» er en «guide inn til styggedommen». Bannord brukes nokså ubevisst uten tanke på hva ordene egentlig betyr. Det er det denne boka for det meste handler om. I leksikalsk rekkefølge får vi utdypet betydning og opprinnelse til både norske og noen fremmedspråklige «styggord».

Noen ord opplever vi som uskyldige, men har sin rot i et mer alvor. Når vi sier «pytt» regner de fleste oss av det som nokså harmløst. Men boka forteller at ordet i virkeligheten henspiller på helvetets svoveldammer.

Eufemisme kalles det når bannord også opptrer i en formildende omskrivning. Når vi sier «Fader», er det nokså sikkert at det er fanden vi tilkaller! Og hvis utbruddet er «Jaggu», er det heller den motsatte siden som tilkalles: «Ja, Gud».

Boka tar også for seg skikk og bruk i forbindelse med banning, f.eks. hva med offentlig banning? Finn-Erik Vinje uttaler at banning i radio er OK så lenge det skjer etter at barna har lagt seg.».

Vi tror at en lærer kan bruke denne boka i klasserommet for å gjøre elevene bedre kjent med hvordan banning fungerer i språket, og til å gjøre de unge mer bevisst på deres egne eventuelle banne(u)vaner.