Nyord i norsk

Nyord i norsk
Redigert av Tor Guttu og Boye Wangensteen
390 sider. Kunnskapsforlaget

Hvis du har lurt på hva disse ordene betyr, eller når de ble tatt i bruk, er kanskje dette boka for deg. Her får du definisjonene: Rørleggersprekk: synlig rumpesprekk over bukselinningen. Multitasker: person som gjør mange ting samtidig.

Kunnskapsforlaget har lansert «Nyord i norsk», redigert av leksikografene og ordbokveteranene Tor Guttu og Boye Wangensteen. Ordboka dokumenterer nye innslag i det norske ordforrådet i perioden fra 1976 til 2005. Mange av ordene har blitt samlet inn og registrert ved Universitetet i Oslo og Språkrådet, og for perioden fra 1998 har Norsk aviskorpus ved Universitetet i Bergen stått sentralt. På snaue 400 sider har det blitt plass til om lag 10.000 oppslagsord. I og med at perioden etter 2005 ikke er dekket, savner jeg mange ord som har glidd inn i dagligspråket siden den gang, for eksempel app, sosiale medier og smarttelefon.

Den som blar i boka, oppdager raskt at datamaskiner og mobiltelefoner har gitt opphav til mange nye ord, for eksempel e-post, hacking, hjemmeside, blogg, handsfree og tekstmelding. Større reiseaktivitet og økende innvandring gir det norske språksamfunnet mange impulser utenfra. Vi finner også mange kulinariske innslag fra populære ferieland, for eksempel retter som moussaka, ratatouille og pannacotta, samt flere ord med religiøs tilknytning, som jihad, hijab og halal.

Endringer i skole og utdanning speiles også i språket. Der finner vi blant annet elevdiktatur, første gang registrert 1970, skolevegrer i 1971, klassestyrer i 1974, skoleløp i 1985, nerd i 1986, flinkis i 1992 og kontaktlærer i 2003. Da jeg lette etter skolerelaterte oppslag, ble papirordbokas tekniske begrensninger svært tydelige. Jeg håper manuskriptet også vil bli tilgjengelig i elektronisk form, slik at brukerne enkelt kan søke etter og sortere på emne, tidspunkt for førstegangsbruk og så videre.

En svakhet ved verket er at det i all hovedsak er avgrenset til tekst fra aviser og tidsskrifter. Med en bredere innfallsvinkel, med større vekt på skjønnlitteratur, brevsamlinger og liknende, ville man nok i mange tilfeller ha funnet tidligere belegg. Jeg stusser blant annet over at et ord som skolebrød er oppgitt som nyord, registrert i 1977; ordet var i vanlig bruk tidlig på 1960-tallet, og det står oppført i Tanums store rettskrivningsordbok fra 1974, altså før perioden denne boka omhandler. En annen blunder: Ordet blindsjakk er feilaktig definert som simultansjakk. Blindsjakk er sjakk som spilles uten at spilleren kan se brettet eller brikkene, mens simultansjakk innebærer at en sterk sjakkspiller spiller mot flere motstandere samtidig.

Det er likevel ingen tvil om at boka er en skattkiste for språk- og samfunnsinteresserte lesere. For meg ble en kveldsstund med boka en nostalgisk reise i vår nære fortid, der nyordene vitner om den høye endringstakten i samfunnet.