Nyutgave av bok om oppvekst i Norge

Oppvekst i Norge
Av Tormod Øia og Halvor Fauske
356 sider
Abstrakt forlag

Tormod Øia og Halvor Fauskes bok ”Oppvekst i Norge” kom første gang ut i 2002. Nyutgivelsen bærer preg av grundige strukturelle så vel som innholdsmessige forbedringer og oppdateringer. Dette er endringer som til sammen gagner helhetsinntrykket av boken. Forfatterne fører en solid, fagteoretisk diskurs, samtidig som språkbruken og fremstillingen har en bred, mer allmenn appell. Resonnementene er enkle å følge, men ikke enkle og lettvinte av den grunn.

Tormod Øia er professor, dr.philos. og forsker I ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Halvor Fauske er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. De har begge arbeidet i en årrekke med tema som boken tar opp, og de har en lang merittliste hva faglitterære publiseringer angår.

Bokens sju kapitler er oversiktlig delt inn i over og underkapitler, der overskriftene tydeliggjør hva som til enhver tid er sentralt i teksten. Etter et kort forord loses leseren inn på hovedtemaet via forskningshistoriske teorier fra antikken og frem til i dag. Fauske og Øia ser det ikke som gagnlig å opprettholde en arv-miljø dikotomi når barns og unges oppvekst settes under lupen. De argumenterer overbevisende for at arv og miljø befinner seg i et gjensidig avhengighets- og påvirkningsforhold.

Dialektikken mellom før og nå går som en rød tråd gjennom alle kapitlene, og gir en dypere klangbunn for leseren til å tolke og forstå samtidsperspektivet. I tillegg vies den historiske siden ved barndom og oppvekst bred oppmerksomhet i ett av kapitlene. Temaer som boken tar opp er, blant annet; familie og oppvekst, utdanning og etablering, jevnaldermiljø, fritid og digitalisert teknologi, kjønn og sosiale ulikheter slik som fattigdom, etnisitet og geografisk tilhørighet.

Det er foretatt språklige, strukturelle og grafiske endringer i den nye utgaven, det være seg bedre tekstinndeling og smidigere tekst- og kapitteloverganger, endret sitatbruk, endret font og skriftstørrelse. Bakerst i boken finnes en omfattende litteraturliste samt et fyldig stikkordsregister der sentrale fagtermer og navn på fagpersoner er listet opp. I den ellers så velpolerte boken er det en ripe i lakken når en tekstbit på side 115 virker malplassert fordi den er en gjentagelse.

”Oppvekst i Norge” er aktualisert ved at de ulike temaene, også den historiske delen, belyses med rykende ferskt forskningsmateriale, teoretisk så vel som empirisk. I tillegg har enkelte tema blitt endret og nye kommet til. Her kan nevnes redegjørelsen av nyere forskning om barn og unges databruk, og hvilken innvirkning dette har på skoleprestasjoner, tidsbruk, fritid og marginalisering av grupper. I kapitlet ”Skole og etablering” stiller forfatterne blant annet spørsmål ved hvorvidt de siste års store pedagogiske reformer har vært tjenlige ut fra intensjonen og opplæringens utgangspunkt. Dette temaet har fått en grundig bearbeiding og tilført mye nytt materiale.

De grundige og innholdsmessige kompletteringene og utdypningene høyner bokens kvalitet og lesbarhet betraktelig og berettiger en nyutgivelse av ”Oppvekst i Norge”. Dette er grep som løfter boken langt over pensumlefse-kategorien, og gjør den til en interessant, lærerik og nyttig bok for alle som er opptatt av barns og unges oppvekst.