Talentjakten

Talent i skolen
Identifisering, undervisning og utvikling
Av Poul Nilsen, Ole Kyed, Kirsten Baltzer og Kjell Skogen
Pedagogisk Psykologisk Forlag 2012
208 sider

Boka er oversatt fra dansk, og til den norske utgaven har professor Kjell Skogen skrevet et kapittel som omhandler denne elevgruppas situasjon her til lands. Her understreker han at opplæringslovens paragraf 1-3 om tilpasset opplæring, samt paragraf 5 om spesialundervisning for elever med særskilte opplæringsbehov, svært sjelden blir brukt for evnerike elever. Grunnen til dette, hevder han, er «en ideologisk begrunnet motvilje mot tilrettelegging for evnerike barn i norsk skole.»

Skogen skriver blant annet: «Det kan virke som om funksjonshemmede barn blir tvangsplassert i ordinære klasser av frykt for stigmatisering, mens de evnerike blir plassert der av frykt for elitisme.» Han hilser velkommen enkelte skoleeieres eksperimentering med mer fleksible klasse- og gruppesammensetninger. Skogen nevner ikke eksplisitt paragraf 10-2 i opplæringsloven, som sier at «til vanleg skal organiseringa [i klassar eller basisgrupper] ikkje skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhør» (min utheving), men Skogens argumentasjon kan leses som en kritisk merknad til denne lovteksten.

Skogen ser tegn til at situasjonen er i en overgangsfase, og nevner i den forbindelse at samleverket «Spesialpedagogikk» har tatt med et eget kapittel om evnerike barn (skrevet av Skogen) i siste utgave. Han viser også til et brev der Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor foreldreforeningen «Lykkelige Barn» at skolene «har ansvar for å utnytte de mulighetene som finnes for å gi også de mest begavede barna intellektuelt utfordrende oppgaver». Skogen peker på to hovedutfordringer for skolemyndighetene, utdanning av lærere og spesialpedagoger med kompetanse i undervisning av evnerike barn, og han etterlyser lover og veiledninger som sikrer at kompetansen når fram til elevene som trenger det.

En svakhet ved Skogens kapittel er at han i liten grad identifiserer eller presenterer argumentene til dem han oppfatter som sine meningsmotstandere. Han omtaler dem i stedet i generelle vendinger, som «en del innflytelsesrike fagfolk og politikere» og som «tilfeldige besserwissere».

Bokas øvrige artikkelforfattere berører mange ulike emner vedrørende skoletalentene. I første kapittel avklares nærstående begreper som intelligens, begavelse, talent og dyktighet, og leseren gis et historisk overblikk over intelligensforskningens utvikling. I et annet kapittel behandles talentutvikling i internasjonalt perspektiv, og ulike lands tilnærming til talentutvikling blir sammenlignet. Et land hvor man tar dette alvorlig, er Singapore, der utvikling av talenter er beskrevet i skolelovgivningen, med et uttalt mål om disse skal kunne bidra til landets økonomiske utvikling.

Boka er et velkomment tilskudd på et område mange er opptatt av, men som det forsket lite på i Norge.