Tapt urskog er tapt identitet

Norsk urskog og gammelskog
Av Sigmund Haagvar og Bredo Berntsen (red.)
342 sider. Unipub.

Ifølge forfatterne går vernearbeidet i Norge langsomt, trass i at Norge i 1992 var det første landet i verden som skrev under Riokonvensjonen om vern av biologisk mangfold. En av bokas konklusjoner er at vi vil tape litt av vår identitet om urskogen forsvinner. Vern av ulike skogtyper er av stor betydning for at vi ikke skal miste verdifulle livsformer som kan være til stor nytte for oss.

«Snart vet vi ikke, hvorledes en urskog ser ut. Et stort stykke urskog bevart i vaart land maa vi ha raad til.» Dette skrev forstmester Haakon Lie i 1923 i boka «Mennesket og trærne». For mange gir kanskje ordet urskog assosiasjoner til tropenes jungel, der Tarzan hadde sitt rike.

I boka får vi presise definisjoner urskog og gammelskog: Urskog er skog som er oppstått gjennom naturlig foryngelse på urørt skogsmark, mens gammelskog defineres som skog som er hundre år eller eldre. I tillegg lærer vi hva naturskog og kulturskog er: I naturskog har det aldri forekommet flatehogst, drenering, gjødsling eller innplanting av fremmede arter, mens kultur er betegnelsen på den effektivt drevne skogen, der flatehogst, planting og bestandspleie inngår. Her finner man liten artsvariasjon og få døde trær.

Det som har vært sentralt for de ulike artikkelforfatterne, har vært å vise det biologiske mangfoldet som vi finner i urskog og gammelskog. Spettene lager reirhull i gamle trær, og i neste omgang kan ugler overta disse hullene som rugeplass. Når trærne dør, blir de liggende, og de benevnes da læger. I urskog består 20–30 prosent av biomassen av døde trær.

I Norge er det kjent 21.000 insektarter, og mange av dem er knyttet til gammelskog. 700 billearter er avhengige av dødt trevirke, og det finnes sannsynligvis mer enn tusen vednedbrytende sopparter. Lav som vokser på trær, kan brukes som indikasjoner på ulike former for forurensning.

Så tidlig om i 1910 fikk vi Norge «Lov om Naturfredning», og landets første fredede skog var ved Aure prestegård på Møre. I boka får vi i kortform skogvernets historie i Norge.

Artiklene i boka er skrevet av ulike eksperter, ledsaget av fotografier av ypperste slag.

Hvis en naturfaglærer leser denne boka før vedkommende tar elevene med ut i skogen, kunne med stor tyngde formidle verdien av å ta vare på ulike skogtyper, ikke minst hvor viktige de er, trær som er falt ned.