Totalitære sinn og samfunn
Ideologi og terror. Totalitære ideer og regimer
Av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine
247 sider
Dreyers forlag
Etter tragedien den 22. juli sitter mange igjen med en følelse av ikke å forstå. "Det er ufattelig," sier vi om terrorhandlingene som ble begått. Vi bør imidlertid ikke stanse der. Vi har en moralsk forpliktelse – ikke minst vi som arbeider i skolen – til å forsøke å begripe hvilken tenkemåte det var som drev gjerningsmannen.
Her kan vi få hjelp av ei bok som nettopp er kommet ut. Den handler om den totalitære tenkning og terrorens ideologi. Den er redigert av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine, alle tilknyttet Universitetet i Oslo.
Boka gir en nyttig innføring i begrepet totalitarisme, slik den er blitt utmyntet i fascismen, nazismen, kommunismen og islamismen. Disse tenkemåtene har viktige fellestrekk: de oppsto tidlig i det 20. århundre som svar på sosiale og politiske spenninger; de mente alle å ha oppskriften på det perfekte samfunn, der også privatlivet ble overvåket og kontrollert; det nye samfunnet skulle skapes med alle midler – også vold om nødvendig.
Med dette som bakteppe kan vi lese utdypende og gode artikler om filosofen Hannah Arendt og hennes klassiske studie om totalitarismens opprinnelse (The Origins of Totalitarianism); om fascisme og modernitet; om forskning om nazismen fra krigen til i dag; om nazismens estetiske tiltrekningskraft; om islamisme og motstand mot denne; om iranske kvinners kamp for sine rettigheter. I etterordet drøfter Bernt Hagtvet sammenhengen mellom ideologi og terror i den totalitære tenkemåten.
Etter å ha lest denne boka, skjønner jeg bedre enn før hvor dødbringende den totalitære tenkemåten er. Mennesker som tror de handler i tråd med Historiens eller Naturens nødvendighet, kan få seg til å gjøre de mest forferdelige ting. En komplisert virkelighet blir enkel, det finnes bare én sannhet – og framtida vil vise at de som har fattet denne, har rett.
Denne tenkemåten har også en veldig fascinasjonskraft. Nazismen ville skape harmoni og gi menneskene skjønnhet og glede. Det skjedde gjennom et besvergende språk ("Kraft durch Freude", "Schønheit der Arbeit") – og gigantiske massemønstringer. Få ting viser dette bedre enn Leni Riefenstahls storslagne filmer, blant annet fra partidagene i Nürnberg (1934) og De olympiske leker i Berlin (1936). Skjønnhetskult, ritualer og barbari blandet til et livsfarlig brygg.
Dette er ei bok som gir innsikt. Spesielt etter 22. juli bør den leses av mange. Den vil kunne bidra til å vaksinere oss mot en tenkemåte som en gang forførte illgjerningsmannen fra Utøya – og som fremdeles appellerer til mange.
